Slik jobber du effektivt

Utsetter du skolearbeidet til fordel for TV-titting etter skolen? Klarer du å lære deg gode vaner vil du oppleve at leksene går fortere unna, det blir enklere å øve til prøver, og kanskje går karakterene opp.

 Etter en lang skoledag er det lite som frister mindre enn å sette seg ned og øve til matteprøven neste uke. Det er så mange distraksjoner når man kommer hjem, og det kan være vanskelig å motstå TV-en, PC-en og mobilen.

Sliter du med å komme i gang kan privatundervisning hjelpe deg på vei. Med privatlærer kan du lære deg å strukturere hverdagen din, finne igjen motivasjonen og opparbeide deg ordentlig gode vaner som varer hele skoleåret.

Det er ikke så mye som skal til for å lage seg gode nok vaner til at distraksjonene blir færre og mindre betydningsfulle. Med gode studievaner kommer det også mange fordeler, og de kan brukes i andre deler av hverdagen også – som på trening eller i deltidsjobben.

Opparbeide gode vaner

I boken ”7 vaner svært effektive tenåringer har” forteller forfatter Sean Covey om flere trinn man bør ta for å begynne å opparbeide seg gode vaner. Tre av disse er spesielt viktige, og ser slik ut:

1. Ta ansvar

Du må selv ta ansvar for deg, hva du vil lære og hva du vil oppnå. Det er lett å skylde på at læreren ikke liker deg når du får dårlige karakterer gang på gang, men hvis du tenker deg skikkelig om – øvde du egentlig godt nok til den siste prøven? Har du gjort alle leksene? Har du egentlig forstått temaet det var snakk om? Ikke? Da vet du hva du har å gjøre neste gang. Til syvende og sist er det deg det står og faller på.

2. Sett deg mål

Det er vanskelig å vite hva du skal lese seg opp på eller hvor du mangler kunnskap om du ikke vet hva du skal oppnå. Sett deg både langtidsmål og kortere mål underveis. Hvor vil du være om tre år? Hvilket grunnlag trenger du for å komme deg dit? Trenger du bedre karakterer? Lag deg en plan og jobb etter den.

3. Det viktigste først

Sett opp en prioriteringsliste, og gjør de viktigste tingene først. Det er ikke viktigere å se på morsomme kattevideoer på Youtube enn å øve til mattetentamen, så da øver du selvfølgelig før du tar deg pause.

Kjenn deg selv

Det handler selvfølgelig også om hvordan du lærer best. Vi er alle forskjellige, og vi lærer på ulike måter. Finn ut hvordan du liker å lære og hva du får mest ut av. Det er bortkastet tid og lite motiverende å sitte og lese side opp og side ned om du ikke husker noe av det senere. Lag et tankekart, gå ut og test teorier i praksis, eller diskuter med en klassekamerat. Prøv deg fram!

Når du har funnet ut av hvordan du liker å jobbe og hvordan du lærer best er det på tide å sette i gang med å bygge de gode vanene. Få deg en fast leksepartner, da er det lettere å gjennomføre planlagte økter, og det er samtidig hyggelig og sosialt.

Prøv igjen og igjen

Det er også viktig å huske på at du alltid kan starte på nytt. Selv om du bare klarte å sette deg ned med lekser etter skolen tre dager på rad betyr ikke det at du feilet. Kom deg opp på hesten og prøv igjen. Det er ikke en unnskyldning for å tenke ”jeg klarte det ikke, da ser jeg bare på TV i stedet.” Fortsett der du slapp, det er bedre å gjøre noe enn å gjøre ingenting.

Det tar tid å opparbeide seg gode vaner, men det er verdt det. Selv om det føles som et slit i starten kommer du plutselig til et punkt hvor det føles enda tyngre å ikke gjennomføre det du har planlagt.

Husk dessuten å belønne deg selv når du oppnår både delmålene og hovedmålet ditt. Du har jo arbeidet hardt og målrettet, så du har fortjent å gjøre noe hyggelig for deg selv!

Hva med å belønne deg selv med en av disse deilige smoothiene?

Vil du bli en av de som alltid er ferdig med lekser i god tid? Les dette!

Skulle du ha startet med matteoppgaver for to timer siden, men endte opp med å se tv-serier i stedet? Vasker du nå kjøkkenet, i stedet for å lese deg opp til forelesning? Eller tok du deg en powernap for å «hvile litt» og endte opp med å sove bort hele ettermiddagen? Hvis dette høres kjent ut kan du være en prokrastinator.

En prokrastinator defineres som en person som stadig utsetter ting, fordi det virker mer belønnende å gjøre annet. I sin bok «Do it now» påpeker den anerkjente psykologen og forfatteren William Knaus at så mange som 90 prosent av alle studenter prokrastinerer. Med andre ord – du er ikke alene!

Se for deg klassen din, og tenk over hvem som ser mest opplagt ut i timene. Tenk så på hvem som får de beste karakterene, og hvem som oftest er i godt humør. I veldig mange tilfeller vil denne personen ikke være en prokrastinator. Det er nemlig slik at de som til enhver tid utsetter ting blir mer stresset, føler de har dårligere tid og sover dårligere. Så hvorfor er 90 prosent av Norges studenter eksperter på prokrastinering likevel?

Vi prokrastinerer ofte for å utsette det hjernen anser som slitsomt og kjipt, til fordel for noe mindre kjipt. I en episode av «Hallo» på P3 forklarte en student hvordan hun hadde brukt flere timer på å demontere mikrobølgeovnen sin, vaske den inni og sette den sammen igjen i stedet for å skrive hjemmeeksamen. Når det å demontere mikrobølgeovnen sin blir morsommere enn å skrive eksamen har man tatt prokrastinering til et nytt nivå, men tenk deg om; hvor ofte i løpet av en dag utsetter du småting fordi du ikke har lyst til å gjøre det?

De aller fleste av oss har på et eller annet tidspunkt brukt Nike-klær med slagordet «Just do it». Det ser kult ut på tightsen og t-skjorten, men har du noen gang prøvd å gjøre det i virkeligheten? Hver gang du tenker «Å, det burde jeg gjort» har du en mulighet til å gjennomføre nettopp det du skulle ha gjort. Det gjelder særlig skolearbeid, som kanskje er verdens letteste ting å prokrastinere. De som lykkes best på skolen er veldig ofte de som jobber jevnt gjennom hele semesteret (sorry, skippertaksstudenter). Jeg råder alle til å prøve dette en dag – hver gang du tenker «å, det burde jeg gjort» – gjør det! Du vil blir overrasket over hvor godt det føles.

Trenger du litt ekstra hjelp til å få gode vaner? Våre privatlærere er eksperter i studieteknikk og hjelper deg i gang!

Leksehjelp gir mestring

Mange unge synes at skolen er et slit, og press og stress går utover motivasjon og prestasjon. Har du mistet motivasjonen? Leksehjelp fra privatlærere kan bidra til at du opplever mestring og får tilbake gleden ved skolearbeid igjen.

Å være ung i dag er ikke lett. Kanskje har du både jobb og hobbyer ved siden av skolen, og å være sosial med venner oppleves som viktigere enn å gjøre lekser. Synes du skolen er et slit i blant? Det er ikke uvanlig.

Kanskje kan det hjelpe å få veiledning fra en privatlærer? Da kan du få leksehjelp, samtidig som du gode råd og støtte til å organisere alle oppgaver og frister. Underviserne er toppstudenter innen sine fagområder, og vet hvordan man skal prioritere for å rekke alt og samtidig produsere kvalitet.

Pliktoppfyllende ungdom

Ungdata melder at ungdom i dag er mer pliktoppfyllende og disiplinerte enn for noen tiår siden. Allikevel er det en del som har et dårlig forhold til skolen, noe som kan gi utslag i skulking, dårligere psykisk helse og ikke minst dårligere prestasjoner på skolen.

Innføringen av fraværsgrensa i videregående skole satte i gang en stor diskusjon om hvordan unge opplever skole, karakterer og press i tillegg til alt annet som hører ungdomstiden til.

Mange mener det er andre ting enn skulk som gir noen høyt fravær. Kanskje er du inne i en periode med lite motivasjon, eller du har ikke kjent på følelsen av mestring på en stund? Eller er du utslitt av krav til karakterer og gode prestasjoner?

Hvis du er lite motivert, har mistet oversikten, eller bare trenger å få litt veiledning av noen som vet hvordan du har det, kan privatundervisning være en løsning. Underviserne er unge studenter som selv har vært gjennom karakterpress og arbeid med egen motivasjon.

Mestring gir overskudd

Uansett om du er skolelei eller pliktoppfyllende, alle kan oppleve at lekser er et slit. Hvis du er sliten eller ikke har opplevd mestring ved skolearbeidet på en stund skal det mye til for å ha lyst til å sette seg ned med lekser når det er så mye annet som heller frister.

Med struktur og motivasjon kommer også mestringsfølelsen og gleden ved å se at arbeidet du legger ned gir resultater. Mestring gir overskudd og et ønske om å gjøre det bra også neste gang, og kanskje du ikke lenger føler du trenger å være borte fra skolen.

Studenter kan ikke leve på Lånekassen alene

Det kan være vanskelig å få endene til å møtes som student når utgifter knyttet til bolig og mat økes, mens støtten fra Lånekassen står på stedet hvil. Deltidsjobb gir deg ikke bare mer økonomisk frihet, men også arbeidserfaring og evne til å strukturere hverdagen.

I Norge er vi så heldige å ha en utdanningsstøtteordning som skal sørge for at alle har mulighet til å ta utdanning uavhengig av økonomiske og sosiale forhold, kjønn, alder funksjonsdyktighet eller geografiske forhold.

Gjennom lånekassen får nesten alle landets studenter studiestøtte i form av lån eller stipend, eller begge deler i kombinasjon. Målet til Regjeringen er at dette skal bidra til at utdanningen blir studentenes ”arbeid” slik at man effektivt kommer seg gjennom studiene.

Studiestøtten holder ikke

Ideelt sett skulle dette holde – men det gjør det ikke. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse blant studenter oppgir hele 94 prosent av studentene at støtten fra lånekassen kun fungerer som en sekundærinntekt. Altså har de andre inntekter eller støtte som er mer viktig for å få endene til å møtes.

Fler og fler studenter får økonomisk støtte fra foreldre ved siden av studiestøtten for å dekke løpende utgifter. I 2012 fikk halvparten av landets studenter økonomisk hjelp fra familie.

Selv om studiestøtten skal økes fra ti til elleve måneder fremover mot 2020, ser det ut til at studenter fortsatt må belage seg på inntekt utover det de får fra Lånekassen hver måned.

Skaff en ekstra inntekt

I 2012 hadde 60 prosent av studentene jobb ved siden av studiene, og inntektene de fikk gjennom jobb utgjorde over halvparten av deres totale inntekter – inkludert støtte fra Lånekassen. Det er altså helt vanlig å ha arbeid samtidig som man studerer.

En deltidsjobb kan heller klargjøre deg for arbeidslivet, gi deg erfaring i å prioritere de viktigste oppgavene først, og lære deg å strukturere hverdagen din på en helt annen måte enn om en bare er student.

Relevant deltidsjobb

De fleste studenter klarer seg altså ikke på studiestøtten alene, de trenger enten hjelp fra foreldre eller en deltidsjobb ved siden av studiene. Hvis du først skal ha en deltidsjobb – hva med å sørge for å ha en jobb som er relevant for de fagene du tar, eller det du tar sikte på å jobbe med etter studiene?

For eksempel kan en jobb som privatlærer være både relevant og lærerikt. Du får lært bort fag som du jobber med og kan selv, og kanskje opparbeider du deg en enda bedre forståelse for faget enn du hadde før du startet å lære det bort.

Sjekk ut denne videoen med medisinstudent Hamida som forteller om hvordan det er å være privatlærer ved siden av studiene:

En rotete pult kan være tegn på kreativitet

Hvordan har du det rundt deg når du jobber med skolearbeid? Noen mennesker tenker ikke engang over at det er rotete rundt dem, mens andre trenger å ha det helt strøkent før de får gjort noe som helst. Hvilken type er du?

Hvordan ser pulten din ut? Er det fullt kaos med bøker, notater, blyanter, tallerkener og kanskje et par brukte sokker? Eller ligger alle ark på linje med kanten, blyanter ligger rette og ranke én etter én, og det er ikke så mye som et støvfnugg i sikte?

Vi mennesker tilegner gjerne andre mennesker egenskaper ut ifra hvordan vi oppfatter dem. Dersom du har en rotete pult hvor alt ligger hulter til bulter kan noen oppfatte deg som rotete og ustrukturert ellers i livet også. Er det slik det er?

kbp_5192-copy
Er du mer kreativ hvis du har en rotete pult?

På motsatt side tror man gjerne at de som har en ryddig pult er strukturerte og samvittighetsfulle. Viser det at du har fått gjort alt du skulle?

Det er ikke nødvendigvis sant. Det finnes et ordtak som sier at ”et rotete rom er et tegn på en aktiv hjerne”. Kanskje er det noe i dette? Noen trenger litt rot rundt seg for å fungere på sitt beste og lære mest mulig. Kreative mennesker trenger gjerne ikke den stramme strukturen for å levere godt arbeid. Kanskje trenger de nettopp det motsatte – å rote litt rundt i tilværelsen for å finne den beste ideen.

kbp_5181-copy
En strøken pult gir inntrykk av struktur. Hva mener du?

At du har en helt strøken pult betyr heller ikke at du ikke er kreativ. Men kanskje liker du heller mer å planlegge og krysse av for hvilke oppgaver som er gjort og levert. Bare pass på at ryddingen ikke blir det viktigste punktet på listen, ofte er det andre ting som burde prioriteres først.

Kanskje burde vi utfordre oss selv litt mer. Hva med å teste hvordan du fungerer i et annet miljø enn du er vant til? Hvis du er den som liker å ha alt rett og på linje, hva med å prøve å rote det til litt? Kanskje hjelper den nye utsikten din deg med å komme på en spennende idé til norskoppgaven. Og du som alltid har kaos rundt deg – hvis du rydder pulten din, kanskje du faktisk klarer å bli ferdig med innleveringen litt tidligere, og ikke rett før fristen?

Hvordan har du det hjemme – rotete eller ryddig? Og er du mest kreativ eller strukturert?

Må du være flink i alt?

Vi lærer på forskjellige måter, vi har ulike interesser og ferdigheter, og vi har potensiale for å bli flinke innenfor mange forskjellige fagfelt. Er det da sånn at vi alle må lære det samme og være like flinke i alle fag?

Det er ikke tvil om at det er mange unge som opplever prestasjonspress både på skolen og ellers i livet. Det er knyttet forventninger til at man skal være god på skolen, ha sunne og spennende fritidsaktiviteter og samtidig ha gode venner og nære relasjoner.

Men vi kan ikke alle være gode i alt, og er vi alle like gode i de samme tingene vil ikke samfunnet gå fremover. Hvorfor er det forventet at man skal få toppkarakterer i alle fag på videregående skole? Og er det egentlig mulig for alle å leve opp til dette?

4 av 10 faller fra

Ifølge Bufdir er det så mange som 40 prosent av elever på videregående som ikke fullfører skoleløpet på normert tid. Det vil si at de enten dropper helt ut og ikke fullfører i det hele tatt, eller at de slutter underveis og fullfører på et senere tidspunkt.

Flere gutter enn jenter slutter, og frafall fra videregående har stor sammenheng med karakterer fra grunnskolen. Mye av fremtiden din avhenger altså av karakterer allerede fra ungdomsskolen. Dette kan være med på å skape det høye prestasjonspresset vi ser blant unge i dag.

Du har sikkert kjent på at uansett hvor mye du jobber med et fag, så får du det bare ikke til. Ikke nødvendigvis at du stryker, men at du bare ikke når helt opp. Det betyr ikke at du ikke er smart nok eller aldri vil få det til. Som vi har skrevet i et tidligere innlegg her på bloggen, så lærer vi forskjellig.

Noen ønsker tavleundervisning med figurer og grafer, andre trenger å diskutere i grupper eller utføre oppgaven med hendene i praksis. Det at vi lærer på forskjellige måter betyr at vi løser problemer ulikt – noe som er positivt i alle faser av livet.

Ulike ferdigheter gir flere muligheter

Se for deg at du skal utføre en jobb, og alle du jobber med tenker på akkurat samme måte som deg. Hvis det da oppstår et problem som du ikke klarer å løse, hvordan skal de andre du jobber med klare å løse det om dere alle tenker likt? Å ha en annen måte å lære på og løse problemer på gir mangfold og muligheter.

Vi trenger forskjellige mennesker som kan ulike ting, som er gode på forskjellige områder, og som løser problemer på ulikt. Slik skolen er lagt opp i dag er det forventet at du skal lære likt som en klasse med nesten 30 andre elever som har ulike forutsetninger, interesser og talenter.

Kanskje er det på tide at vi verdsetter både de som får gode karakterer i klassiske skolefag, og de som heller vil og kan jobbe med praktiske fag. Samfunnet trenger alle sammen, og jo mer ulike vi er, desto mer kreative løsninger kan vi finne på til vanskelige problemstillinger.

Sjekk ut denne videoen om han som “saksøker” skolesystemet:

Lære norsk med privatlærer?

Å lære norsk er viktig både for å kunne følge med i dagliglivet til barn, venner og kjente, og for å komme seg inn i arbeidslivet. Hvis du benytter deg av privatlærer for å lære norsk får du tett oppfølging og undervisning spesielt tilpasset deg.

Måten den obligatoriske norskopplæringen kommunene tilbyr blir gjennomført på kan i mange tilfeller sammenlignes med vanlig undervisning i norsk skole. Det er mange elever i en klasse med forskjellig bakgrunn og kunnskap som har ulike måter å lære på. Mange responderer ulikt på ulike undervisningsmetoder.

Å lære et nytt språk krever motivasjon fra din side, samtidig som det krever kunnskap og oppfølging fra lærerens side. Med privatundervisning for å lære norsk vil undervisningen bli spesielt tilpasset deg og dine behov, og din privatlærer trenger ikke ta hensyn til 20 andre elever med ulike behov.

Utfordrende med ulik bakgrunn

I en undersøkelse Fafo har gjort over ti år forteller flere av deltakerne på obligatorisk opplæring at det er en stor utfordring når det er mange i samme klasse med forskjellig utgangspunkt. De føler de går glipp av individuelt tilpasset undervisning og oppfølging.

Ønsker du å få permanent oppholdstillatelse? Da kreves det at du har gjennomført obligatorisk opplæring, eller kan vise til tilstrekkelige kunnskaper i norsk for å få fritak. Hvis du ønsker å komme deg ut i arbeidslivet og vil lære norsk så raskt som mulig, kan den obligatoriske opplæringen oppleves som noe langtekkelig og lite fokusert.

Privatlærerne har én elev å konsentrere seg om, og undervisningen har en naturlig framgang avhengig av ditt utgangspunkt og dine mål. Studentene som jobber som privatlærere vet hvordan det er å kombinere studier med en travel hverdag, og vil kunne legge til rette for dine behov.

Kom deg raskt ut i arbeidslivet

Vet du at du vil søke om oppholdstillatelse kan det være lurt å velge privatundervisning og starte så snart som mulig. Da kan du søke om fritak fra den obligatoriske opplæringen og komme deg raskt ut i arbeidslivet og følge med i hverdagen til barn, venner og andre bekjente.

Uansett hva du velger å gjøre kan du fortsette og følge med på leksehjelpbloggen for å få med deg tips og triks angående studieteknikk og leksearbeid fra privatlærere med mye erfaring med å lære bort ulike fag og teknikker, som du kan ta med deg når du skal lære norsk.

Lærer alle likt?

Det finnes mange forskjellige måter å lære på, og alle er like viktige. Dessverre er det vanskelig for skolen å tilpasse forskjellige læremåter til mange forskjellige elever med ulike behov. En privatlærer kan hjelpe deg med å finne ut hvordan nettopp du lærer best.

Sitter du noen ganger i timen og tenker at ”dette skjønner jeg ingenting av”? Kanskje er det fordi du er ufokusert eller du ikke synes temaet er noe spennende. Men kan det hende det har med måten det undervises på å gjøre?

Det finnes mange måter å lære på, og tradisjonelt har skolen fokusert på tavleundervisning. Læreren står fremst i klasserommet, og tegner på whiteboardet, og elevene noterer flittig. Men hvor mye husker du av dette i ettertid?

Det er vanskelig for én lærer å skulle tilpasse undervisningen til 30 elever som lærer på mange forskjellige måter, og vanlig undervisning kan fungere i mange tilfeller for de fleste. Men mange synes noe mangler i den vanlige undervisningen, og opplever at de ikke får med seg det som blir sagt i klasserommet. Da kan privatundervisning med en privatlærer være en løsning.

Tenk litt etter. I hvilke situasjoner opplever du at du husker det du skal lære? Er det når du diskuterer pensum i grupper? Eller når du tegner tankekart? Det finnes i utgangspunktet fire hovedmåter å lære på i følge Dunn og Dunns modell.

Den visuelle læringsteknikken er når man leser, noterer, ser på bilder og bruker diagrammer. Hvis dette er den mest effektive måten å lære på for deg, så fungerer kanskje den tradisjonelle tavleundervisningen helt fint. Men det finnes flere måter å lære på.

Hvis du lærer best ved å lytte til andre fortelle og å diskutere i grupper så er kanskje auditiv læring det beste for deg. Skolen benytter seg av gruppearbeid og samarbeid, men om ikke alle på gruppen er like motiverte for oppgaven kan det miste noe av effekten.

Dette er de to læringsmåtene som blir brukt mest i norsk skole og undervisning. Men det finnes mange elever som ikke klarer å tilpasse seg disse læringsstilene, og er de uheldige nok faller de utenfor. Det er derfor viktig å huske på at selv om du opplever at du ikke får med deg det som undervises, eller du synes det er vanskelig å huske og forstå det som blir sagt – det er ikke noe galt med deg.

Kanskje lærer du bedre ved å spille spill, bruke pc eller tegne? Det kalles taktil læring, og betyr at du lærer best ved å ta og føle på fysiske ting. Dette kan også fungere for de som responderer best på kinestetisk læring – nemlig kroppslig læring. Disse liker å være i bevegelse når de lærer, for eksempel gjennom dramatisering.

Privatlærere legger opp undervisningen spesielt til deg. Uansett om du lærer gjennom samtaler, ved å tegne, eller ved å gå ut i verden og bruke teorien i praksis – en privatlærer vil kunne hjelpe deg med å finne din måte å lære på. Og det du lærer gjennom slik privatundervisning kan du ta med deg inn i klasserommet også. Kanskje du i neste time til og med kan hjelpe sidemannen som sliter med å forstå formelen læreren har skrevet ned.

Få leksehjelp her!

Her på Leksehjelpbloggen vil du som elev få hjelp til skolearbeid gjennom artikler, nyttige tips og inspirasjon fra mange av de beste studentene landet har å by på.

Synes du det er vanskelig å komme i gang med lekser etter en lang skoledag? Er du kanskje den som utsetter å pugge til prøver helt til siste liten? Eller synes du det er utfordrende å strukturere skolearbeidet ditt?

På Leksehjelpbloggen vil studenter som jobber som privatlærere komme med nyttige tips og triks til deg som elev. Her vil du blant annet finne artikler om hvordan du unngår å utsette arbeid til kvelden før innlevering og hvilke matvarer som gjør deg fokusert, eller du kan se videoer med løsningsforslag til matematikken.

Har du spørsmål om lekser eller privatundervisning? Lurer du på noe om en oppgave som skal leveres allerede i morgen tidlig? Det vil snart bli mulig å chatte direkte med underviserne her på siden, og de vil svare deg så godt de kan.

Få hjelp til å komme i gang

Det er ikke tvil om at det er knyttet mange forventninger til at elever skal prestere og få gode karakterer. Med stadig strengere krav til opptak både i videregående skole og høyere utdanning kreves det av deg som elev at du legger ned mye arbeid og yter ditt beste. Men det er ikke alltid like lett å hente frem motivasjonen eller vite hvor man skal starte.

Tradisjonelt har lekser vært brukt til pugging før prøver, og selv om mange undervisere ikke lenger anser pugging som den mest effektive læringsmetoden, brukes lekser fortsatt mye.

Hvilken effekt bruk av lekser har når det kommer til læring er mye diskutert, men å gjøre lekser kan bidra til å gi deg gode arbeidsvaner og struktur som du vil ha nytte av senere i livet.  

Elever bruker mye tid på lekser, og en undersøkelse fra Ungdata viser at hele én av fem bruker mer enn to timer om dagen på skolearbeid etter skoletid. På Leksehjelpbloggen kan du få hjelp til å organisere arbeidet ditt, slik at du får mest mulig ut av den tiden du bruker, og får en bedre forståelse av stoffet du jobber med.

Ikke gå glipp av nyttige tips, interessante artikler og løsninger på vanskelige oppgaver. Følg med på Leksehjelpbloggen og chat med undervisere. Vi gleder oss til å høre fra deg!