Hvorfor dropper noen ut av skolen?

Hva er grunnen til at noen ikke fullfører videregående? Når nesten 30 prosent ikke fullfører videregående skole på normert tid tilsier dette at problemer er større enn at bare noen enkeltelever ikke trives eller gidder å jobbe for det. Hva ligger egentlig bak? Og hva kan man gjøre med det?

I dagens samfunn med stadig strengere krav for å komme seg inn i arbeidsmarkeder, og med stadig høyere karakterkrav for å komme inn på høyere utdanning er det et problem at såpass mange ikke fullfører videregående skole. Framtidsutsiktene til elever som dropper ut blir dårligere, og risikoen for å bli lavtlønnet, få gjeldsproblemer og dårligere livskvalitet øker.

Henger etter

Så hva er det som gjør at så mange elever ikke fullfører videregående skole? Det kan finnes mange grunner til at elever dropper ut, og ofte er disse grunnene sammensatte. Det er som regel ingen enkelthendelse eller én ting som har vært avgjørende for å slutte på skolen, problemet har gjerne vart over mange år.

Én grunn kan være at eleven allerede på grunnskolen falt av i undervisningen, og at ingen har plukket det opp eller sørget for å gi ekstra oppfølging. Hvis du allerede på ungdomsskolen slet med å komme deg gjennom timene blir det ikke enklere på videregående.

Desto høyere kravene og forventingene er, jo verre og vanskeligere føles det for den som henger etter å skulle ta igjen resten av klassen. Kanskje virker det å bare slutte på skolen som en enkel løsning, et svar på problemet som virker å bli løst med en gang.

Mangel på motivasjon

Ofte handler det ikke om mangel på vilje, men heller mangel på motivasjon. De fleste elever vil jo gjerne gjennomføre, de vil oppnå gode resultater og de vil gjøre sitt beste. Hvis du mangler motivasjon hjelper det ikke å ville – du klarer ikke å gjennomføre det allikevel.

Kanskje klarer ikke skolen å sørge for motiverte elever? Det er kjent at elever lærer på mange forskjellige måter, men allikevel er undervisning gjerne lagt opp til å tilfredsstille én spesifikk måte å lære på. Da mister man engasjementet og lærevilligheten til mange andre elever, som kunne trengt annen stimuli i klasserommet.

Finnes løsninger

Med sammensatte problemer må man gjerne søke etter sammensatte løsninger. Det viktigste er å starte et sted, og selv om privatundervisning kanskje ikke kan gi alle svarene, kan det sette i gang motivasjonen, gi tilbake mestringsfølelsen, og løfte selvtilliten.

Med en egen privatlærer får man den individuelle oppfølgingen som er viktig for mange elever som vurderer å droppe ut av skolen. Man har mulighet til å stille alle de spørsmålene en kanskje ikke tør stille i timen, og tempoet i undervisningen er tilpasset den enkelte elev. Med motivasjonen tilbake og selvtilliten på plass er det enklere å ta fatt på skolehverdagen igjen, og risikoen for å droppe ut er kanskje litt lavere.

Slik tar du gode notater i timen

Har du noen gang sett over notatene dine etter skoletimen og tenkt «hva er det jeg har skrevet her?» Tar du ikke gode notater gir de deg ikke noen ekstra forståelse, og de hjelper minimalt på hukommelsen. Lær deg å ta skikkelige notater så merker du effekten både når du gjør lekser, og når du skal gjennomføre prøver og eksamener.

De aller fleste noterer når de sitter i timen. Enten det er på PC eller på papir, så merker nok mange at de følger mer med og husker bedre når de tar notater til det læreren sier. Og det stemmer faktisk. Når vi tar notater viser forskning at vi aktiverer hjernen på en annen måte enn når vi bare lytter, og dermed sitter igjen med mer kunnskap og bedre forståelse.

Allikevel har du sikkert opplevd å ha notert en hel masse, men når du ser på notatene dine i ettertid så klarer du ikke å tyde dem eller bruke dem til å huske hva det faktisk var du skulle ha lært i den aktuelle timen. Hvorfor skjer dette? Og hvordan kan du lære å ta notater som gir deg en læringseffekt?

Ekstra veiledning

Hvis du opplever at du ikke lærer noe uansett hvor mange notater du tar eller hvilke metoder du bruker kan det være at du ikke har forstått faget. Forstår du ikke hva det snakkes om hjelper det fint lite å gå gjennom usammenhengende notater i etterkant – kanskje trenger du noe ekstra hjelp?

Det er ikke nødvendigvis mye som skal til, selv om det kanskje føles som du henger langt etter eller ikke kan noen ting. En privatlærer kan hjelpe deg med å forstå faget, få orden på notatene dine, og jobbe effektivt videre.

Privatundervisning er mer enn å bare gå gjennom faget, du lærer deg også å strukturere dagen din, lese effektivt, og diskutere hva som er vanskelig og utfordrende. Når du har fått forståelsen i faget på plass vil gode notater være et supert virkemiddel for å huske det du trenger frem mot store prøver og eksamener.

Slik gjør du det

Så hva skal til for å ta skikkelige notater som du faktisk kan bruke konstruktivt på et senere tidspunkt?

  1. Lag overskrift og husk dato

Mange glemmer det mest åpenbare – lag en relevant overskrift til temaet det er snakk om og husk å notere ned dato for timen. Da får du strukturert notatene dine i ettertid når du skal gå gjennom alle før for eksempel eksamen, og du vet hva du lærte til hvilken tid. Nå får du satt opp temaene i rekkefølge, og du kan følge den røde tråden gjennom undervisningen.

  1. Sammendrag framfor ord-for-ord.

Skriver du ned det læreren sier ord for ord? Det hjelper deg ikke nødvendigvis. Da sitter du igjen med masse informasjon hvor mye ikke er viktig, og du vet ikke hva læreren egentlig vektla underveis.

Skriv heller ned korte stikkord underveis der du merker at læreren bruker litt ekstra tid og energi, og skriv et sammendrag av temaet etter timen. Nå har du prosessert stoffet på en annen måte, skrevet det ned med egne ord, og luket ut uviktig informasjon.

  1. Bruk både papir og PC

Mange bruker kun PC når de skriver notater. Det er ikke så rart, det går mye fortere, og man føler man rekker å skrive ned mer av det læreren sier. Det kan allikevel lønne seg å skrive på papir når du sitter i timen. Da tvinges du til å fokusere på det som er viktig, fordi du ikke rekker å skrive ned alt, og dessuten jobber hjernen din på en helt annen måte når du skriver for hånd enn når du skriver på PC.

Bruk PCen når du kommer hjem – ved å renskrive notater du skrev for hånd i timen over på PC går informasjonen gjennom enda en prosess, og du husker det bedre. Nå har du dessuten også et oversiktlig sammendrag på PC, og ikke i en krøllete kladdebok.

  1. Finn din egen teknikk

Vi lærer alle forskjellig, og det gjelder også når det kommer til notatskriving. Noen av oss trives med punkter og struktur, mens andre lettere ser sammenhenger om de tegner tankekart og bruker farger. Finn ut hva som passer for deg – det er jo du som skal bruke disse notatene senere.

  1. Bruk notatene aktivt

Når du er ferdig med timen, eller har skrevet sammendraget over på PC er det lett å tenke at «nå kan jeg legge disse bort så lenge» og ikke se på dem før eksamensuken. Det er ikke særlig smart. Vi mennesker glemmer lett, og selv om du husket noe veldig godt dagen etter timen vil du glemme mye av det bare en uke eller to senere. Sett av litt tid hver uke til å titte gjennom notatene dine, da kommer de ikke som en overraskelse på deg når du virkelig trenger dem senere.

Omgivelsene våre påvirker læring

Hvordan ser det ut der du gjør leksene dine? Er det rotete eller ryddig? Lyst eller mørkt? Omgivelsene våre har faktisk en påvirkning på hvordan vi presterer – kanskje kan en endring i temperatur eller en ny plante gi deg fornyet leselyst og motivasjon.

Har du merket at du noen ganger klarer å konsentrere deg mer enn andre ganger? Kanskje har du et sted hjemme hvor du føler du får til oppgavene hver gang? Eller finnes det steder du absolutt ikke kan sitte med skolearbeidet fordi du ikke får gjort noen ting?

Omgivelsene våre har faktisk en påvirkning på hvordan vi lærer, hvordan vi husker og hvordan bruker kunnskapen vi har. Hvis du ikke føler du får konsentrert deg der du pleier å sitte med leksene kan det hende du bør ta noen grep for å tilpasse plassen din slik at du både trives og får jobbet mer effektivt.

Du trenger ikke være interiørarkitekt for å endre på lekseplassen din slik at du trives bedre. Med noen enkle triks kan du sitte igjen med både mer overskudd og energi, og føle deg mer klar for den prøven neste uke du ikke trodde du var forberedt til.

Lys

Hvor står skrivebordet i rommet? Her må du selvfølgelig se an både utforming og størrelse på rommet du pleier å sitte og gjøre lekser i, men om du setter skrivebordet i nærheten av et vindu vil du trolig merke forskjell med en gang. Dagslys gjør oss mer våkne og tilstede, og når du ikke sitter og gjesper i et mørkt hjørne klarer du å konsentrere deg bedre.

Temperatur

Du har kanskje kjent på at den eneste tanken du har i hodet når du fryser er nettopp at du fryser. Hvordan skal du klare å tenke på leksene da? Temperatur er viktig for konsentrasjonen vår. Er det for varmt blir vi gjerne daffe og trøtte. Finn en temperatur du er komfortabel i – hvor du verken er for varm eller for kald.

Skrivebordet

Hvordan vi liker å ha det rundt oss varierer fra person til person. Liker du at det er litt rotete? Kanskje kjenner du mer på kreativiteten om du har masse ting du liker rundt deg. Andre trives bedre i helt sterile miljøer, hvor de bare har papir og penn foran seg på pulten. Finn ut hvordan du jobber mest effektivt, men husk at de aller fleste jobber best når de har et slags system i sakene sine – selv om det kanskje er et system bare du forstår.

Planter

Det er et eller annet med planter som påvirker oss mennesker positivt. Ikke bare gir de oss bedre luft i rommet bare ved å være der, men de gir oss også glede og motivasjon til vekst.  Det er en grunn til at gartnere er de lykkeligste arbeiderne – de er omgitt av levende vekster til enhver tid. Du trenger ikke ha et helt tre ved siden av pulten din, en liten grønn plante eller en kaktus forandrer atmosfæren i rommet med en gang.

Uansett om det er varmt eller kaldt, bøker over alt eller bare en blyant på pulten – det viktigste er at du finner ut av hva slags omgivelser du trives best for å jobbe mest effektivt. Når du slapper av i omgivelsene dine klarer du å konsentrere deg bedre, og du husker mer av det du skal lære.

Har du prøvd alt, men har fortsatt ikke motivasjonen til å jobbe med skolearbeid? Kanskje trenger du litt ekstra oppfølging eller å diskutere faget med noen som har vært i din situasjon. Med privatundervisning og leksehjelp kan du få hjelp til å strukturere hverdagen din, finne mening i faget og oppleve mestring igjen.

En privatlærer vet hvordan du har det – de har vært der selv en gang. Ikke nøl med å spør etter hjelp, det er ikke så mye som skal til før du er på riktig vei igjen!

Fra elev til student – slik forbereder du deg

Er du elev på videregående og skal snart inn på høyere utdanning? For noen kan overgangen fra elev til student være vanskelig, mens det nesten ikke er noen overgang for andre. Uansett finnes det tips som gjør overgangen så enkel som mulig, slik at du ikke faller av allerede første uke på studiet.

Du er vant til å få lekser på daglig basis. Kanskje har du minst én prøve i uka, og du har flere innleveringer i måneden. Læreren forventer at du er forberedt til hver time, og har du ikke levert inn det du skal får det konsekvenser for karakteren din og læreren tar en prat med deg for å høre om noe er galt.

Du har ansvar for deg

Kanskje har du hørt om utrykket ”ansvar for egen læring”? Av deg som elev på videregående forventes det at du har kontroll på hva du har av skolearbeid til enhver tid. Det forventes også at du selv bestemmer hvor mye tid og energi du skal legge ned i arbeidet, men allikevel har du tett oppfølging hele veien.

Slik er det ikke på høyere utdanning. Her er du kanksje bare én av 500 personer i kullet. På enhver forelesning sitter det 350 mennesker i auditoriet, og foreleseren snakker i vei uten å bry seg om du er forberedt eller ikke.

Dette kan være litt satt på spissen for noen, men for mange er det en realitet. Det som er sikkert er at mange kan oppleve overgangen fra det å være en elev i en klasse til det å bli student blant mange hundre som en stor overgang.

Slik forbereder du deg

Så hvordan sørger du for å være best forberedt til å gå fra å være elev til å være student? Det vil selvfølgelig variere fra studie til studie, og hvilket utgangspunkt du har. Jo mer du har forberedt deg til det studiet du skal inn på, dess mindre vil kanskje overgangen føles.

Det er uansett noen ting å tenke på som kan komme godt med på veien:

Tenk over hva du vil

Du har kanskje tenkt deg ut noen mulige studieretninger eller hva du vil jobbe med. Hvis du jobber målrettet mot dette, og legger ned ekstra arbeid i de fagene som er relevante for studiet du vil inn på vil overgangen bli mindre.

Gjør lekser

Det høres kanskje kjipt ut, men ved å gjøre lekser – i alle fag – opparbeider du deg også gode studievaner. Du blir vant til å jobbe hjemme eller på steder med forstyrrelser utenfor klasserommet, og det kommer godt med når du skal sitte mange timer på lesesalen når du studerer.

Få informasjon

Vet du ikke helt hva studiet du vil inn på innebærer? Da kan det lønne seg å ta en prat med rådgiveren på skolen, eller kanskje med noen som allerede studerer det du ønsker å studere. Begge disse vet noe om hva som kreves, hvordan en studiehverdag er, og hvordan overgangen fra skole til studie er.

Ekstra dytt

Noen ganger trenger man en ekstra push, litt motivasjon, selvtillit eller annen input. En privatlærer kan hjelpe deg med akkurat det du trenger, og er selv student som vet hva slags arbeid som kreves. De har selv vært i din situasjon, og kan gi deg målrettet hjelp for å gjøre overgangen så lett som mulig.

Få oversikt i hverdagen med disse appene

Synes du det er mye å holde styr på i en travel skolehverdag? Det finnes utallige apper der ute som kan hjelpe en stresset elev med å få oversikt over oppgaver og innleveringer. Her er en liten oversikt over apper som effektivt kan hjelpe deg i hverdagen på en enkel måte.

Med lekser som skal gjøres, innleveringer som skal huskes, og prøver det skal pugges til er det mye å holde styr på i skolehverdagen. Det kan være vanskelig både å holde oversikt over alt som skjer, og samtidig finne tid og ro til å gjennomføre lesing, øving og pugging.

Heldigvis finnes det hjelpemidler. I dag er det en hel verden av apper, programmer og andre tillegg som kan hjelpe enhver elev med å holde styr på gjøremål og motivasjon.

Hjelp på veien

Noen ganger holder det ikke med digitale hjelpemidler for å få kontroll. Har du mistet oversikten? Eller mangler du motivasjonen for å jobbe med et fag du synes er vanskelig? Da kan privatundervisning være løsningen for deg.

Med en privatlærer får du personlig tilpasses hjelp akkurat der du trenger det. Om det handler om å lære nye studieteknikker eller om du bare trenger noen å diskutere med rundt et vanskelig tema – privatlærerne har vært der selv, og vet hva som skal til for å gi best mulig hjelp.

Uansett om du får ekstra hjelp med privatlærer eller du vil gjøre det på egenhånd – det finnes en hel del hendige apper som kan gjøre hverdagen mer strukturert. Her får du en oversikt over noen av dem:

  1. The Homework App (iOS)

Med denne appen kan du organisere alle lekser, kommende prøver, innleveringer og andre ting du trenger å holde styr på. Inne i appen kan du organisere fag i ulike farger, du kan sette påminnelser på lekser slik at du ikke glemmer dem, og du kan legge inn tilbakemeldinger fra lærer. Med denne appen glemmer du ikke det du skal gjøre.

  1. Moleskine (iOS) og ColorNote Notepad Notes (Android)

For mange fungerer det ikke å bare skrive ned notater for å huske stoffet skikkelig. Med disse appene kan du tegne, fargelegge eller lage figurer av notatene dine – du kan rett og slett notere på den måten du lærer mest og husker best.

  1. Calculator#(iOS) og RealCalc(Android)

Glemte du den avanserte kalkulatoren din på skolen og har bare en standard kalkulator på mobilen? Da kan det være lurt å laste ned en av disse appene. Her får du en fullverdig avansert kalkulator som kan utføre de samme oppgavene som den skikkelige kalkulatoren du glemte. Bare husk at disse ikke kan brukes på eksamen.

  1. Hold (iOS) og (Android)

Hold er en app som belønner elever og studenter for å fokusere på skoleoppgaver. Du aktiverer appen når du er på skolens område, og så tjener du ett poeng for hvert 20 minutt du ikke bruker telefonen. Når du har samlet deg opp nok poeng kan du bruke dem på markedsplassen for å ta ut belønning fra noen av appens samarbeidspartnere.

Er kunst og håndverk bortkastet tid?

Synes du kunst og håndverk er bortkastet? Føler du at å tegne og male er meningsløst, og mener læreren favoriserer andre enn deg? Hvis du bruker faget til din fordel kan du hevde deg, og du får kunnskap ut av det som du kan bruke i andre fag og senere i livet.

De siste ukene har flere uttrykt at de mener faget kunst og håndverk er bortkastet, at man som elev blir urettferdig behandlet og at tiden brukt på dette faget heller burde vært brukt på andre, mer produktive ting.

Er det sånn at man får karakter basert på hvor flink man er til å tegne? Lærer man ingenting i dette faget? Burde faget vrakes til fordel for mer undervisning i matematikk, norsk eller samfunnsfag?

Handler om mer enn farger

Det finnes nok en del sterke meninger om dette temaet. Klart det føles urettferdig å få en dårlig karakter på en innlevering man selv syntes var fin. Betyr det at læreren favoriserer andre elever?

Kanskje – lærere er også mennesker, og vi klarer ikke alle å være objektive hele tiden. Men tenk deg om – har du egentlig forstått hva oppgaven gikk ut på? Kanskje handlet det ikke bare om å tegne en fin bro, men om proporsjoner, perspektiv og realistiske dimensjoner.

For Kunst og håndverksfaget handler om mer enn bare farger, streker og søm. Flere andre fag integreres i Kunst og håndverk og skal sørge for at du bruker kunnskap fra andre steder i praksis.

Matematikk i praksis

Har du tenkt over at du bruker kunnskapen din fra matematikken når du sitter ved tegnebordet og streker opp linjer på arket? Om du skal tegne et hus eller et landskap, så bygger mye av dette på kunnskap om perspektiver, målestokk, og riktige dimensjoner.

Å bruke matematikken i praksis gjør det enklere å forstå det som kanskje virker litt abstrakt i mattetimene. Kunst og håndverk kan altså gi deg en bedre forståelse av hva du driver med i andre timer, og kan også forberede deg på arbeid etter endt skolegang.

Kanskje vil du bli arkitekt? Eller ingeniør? Da lønner det seg å følge med når læreren i kunst og håndverk forklarer prinsippene bak dybde, og hva du må tenke på når du skal konstruere et hus av ulike materialer.

Relevant senere i livet

Det finnes flere aspekter ved dette faget som er overførbart til livet generelt, videre studier og eventuelt arbeid. Digitale verktøy blir bare mer og mer aktuelt i arbeidslivet, og det er nærmest forventet at du behersker noe mer enn bare Word og PowerPoint.

Å arbeide med foto, video, redigering og animasjon forbereder deg på mange potensielle studieretninger og yrker. Vil du jobbe med programmering? Eller kanskje du vil inn i mediebransjen? Da er dette essensielle kunnskaper å ta med seg.

Om du så vil jobbe med mennesker – bli lærer, sykepleier eller personalansvarlig – kunnskapen du får av å tolke og analysere ulike typer kunst er uvurderlig. Du får en forståelse for at mennesker uttrykker seg på ulike måter, har forskjellige bakgrunner og forskjellige forutsetninger i livet. Samtidig lærer du å uttrykke deg på en måte mennesker med ulik bakgrunn fra deg kan forstå.

Bruk faget

Uansett om du føler faget er bortkastet, eller du føler deg urettferdig behandlet av læreren – hvis du bruker faget aktivt får du mer ut av det, og når du sitter på jobb senere vil du være takknemlig for at du tok tak i faget og brukte det får å nå dine personlige mål.

Få kontroll over skolehverdagen

Har du noen gang kommet til første time og blitt overrasket med en prøve du hadde fullstendig glemt at du skulle ha? Med mye å gjøre kan det være lett å glemme viktige ting. Hvordan får du kontroll på alle frister, prøver og oppgaver?

Det er mye å holde oversikt over i hverdagen. Du skal huske på hvilke kapitler som skal leses til onsdag i samfunnsfag, hvilke oppgaver du skal gjøre i matematikk innen i morgen og hvilket fag som har en stor prøve neste tirsdag.

I tillegg skal du holde styr på alt som foregår utenfor skolen – treningstider, familieselskaper og husarbeid. Og når har egentlig farmor bursdag? Det kan være lett å havne i den berømte prokrastineringsfella – når du har mye å gjøre utsetter du alt til siste liten. Det er lite effektivt, stressende og går ut over karakterene dine.

Lag et system

Det kan virke helt uoverkommelig å skulle huske på alt du skal gjøre til enhver tid. Allikevel er det faktisk ikke så mye som skal til. Det viktigste du gjør er å ha et system som gjør at du klarer å holde oversikten. Hva slags system som funker for deg vet bare du, men her er noen generelle tips på veien.

Lister er gull verdt for mange. Lag en liste over kommende gjøremål, og sorter dem etter kategori og prioritering. Store prosjekter og innleveringer bør få mye plass, mens småprøver og lekser kan puttes inn i mellom når du har tid.

Les også: Dette gjør effektive studenter

Om du skriver faktiske lister og henger dem opp på veggen eller har listene dine på mobilen er opp til deg. Sørg bare for at de er lett tilgjengelige og oversiktlige. Det viktigste er at de fungerer for deg og at du har kontroll på systemet.

Ikke gjør alt samtidig

Slutt med multitaskingen! Mange tror de klarer å balansere femten gjøremål på en gang, og kanskje får du det gjort, men hvor god kvalitet er det på arbeidet du leverer?

Konsentrer deg om én oppgave av gangen, og legg vekk mobilen, sosiale medier, middagslaging og hobbyene du driver med samtidig. Vi blir både mindre effektive når vi gjør mange ting på en gang, og arbeidet blir mer slurvete gjennomført.

Gjør endringer

Gå gjennom listene dine og gjør endringer med jevne mellomrom. Når det store halvtårsprosjektet i norsk er gjennomført og levert trenger jo ikke det å stå på topp over prioriterte oppgaver. Nå er det på tide å revidere og omprioritere.

Plutselig dukker det dessuten opp en ekstra prøve læreren hadde glemt å nevne neste uke, da må ikke den havne nederst på listen. Rydd plass, og flytt andre ting som ikke er like viktige lenger ned.

Få veiledning

Sliter du med å få kontroll over hva som skal gjøres, når det skal leveres og hvordan du skal få det gjennomført? En privatlærer er mer enn bare en underviser – det er en person som nylig har vært der du er.

Privatundervisere vet hvordan det er å ha mye å gjøre, og er eksperter på å strukturere hverdagen og balansere skole og fritid. De kan hjelpe deg med å få kontroll over hverdagen din igjen, slik at du får konsentrert deg og jobbet effektivt og målrettet.

6 uvaner som ødelegger for resultatene dine

Tror du at det bare handler om å ha gode vaner for å få gode resultatet? De fleste tenker ikke over det, men nesten alle har noen dårlige vaner som ødelegger for dem når de skal gjøre lekser eller lese til store prøver.

  1. Du spiser ikke frokost

Tenker du kanskje at ”hvis jeg dropper frokosten så kan jeg sove en halvtime lenger og være mer uthvilt på skolen”? Mange tror det ikke gjør noe å droppe frokosten – de kan jo bare spise mer til lunsj eller middag i stedet.

Frokost er ikke bare mat, det fyrer både kroppen og hodet ditt, og klargjør deg for en dag med utfordringer. Uten frokost blir du mindre konsentrert og mindre effektiv, og det er ikke særlig heldig hvis du ønsker gode resultater.

  1. Du leser bare pensum

Du leser og leser. Guler ut noen ord og setninger som ser viktige ut nå og da. Du leser all pensumbøkene som om de skulle vært romaner. Hva husker du egentlig? Sitter du igjen med noe som helst? For at du faktisk skal lære deg stoffet og få en skikkelig forståelse må du gjøre mer enn å bare lese, du må bruke stoffet aktivt.

Du må gjerne lese, men lag også gode notater, skriv sammendrag for hvert kapittel, tegn figurer eller lag tankekart. Å diskutere stoffet med andre elever eller å forklare noe til noen som ikke kan stoffet fra før av hjelper også både på hukommelse og forståelse.

  1. Du bruker samme studieteknikk som alle andre

Like viktig som å aktivt bruke pensum er å finne ut av hvordan du gjør det best for deg. Vi er alle forskjellige, og det betyr at vi lærer på ulike måter. Noen trenger bare å notere det de leser for å forstå stoffet, andre må ut og se det bli brukt i den virkelige verden. Finn den studieteknikken som fungerer for deg, og ikke tenk at det som fungerer for vennene dine fungerer for alle.

  1. Du dropper treningen i perioder med mye å gjøre

Det kan være fristende å droppe alt som ikke har med skole å gjøre i perioder meg mange prøver og mye stress. Graver du deg helt ned i pensum og enser ikke verden utenfor? Det kan være lurt å sette av en time til trening innimellom all puggingen. Selv om du bruker energi på å trene, får du mer energi igjen. Dessuten får hjernen din mulighet til å ta en pause og prosessere alt pensum du har jobbet med, som gjør at du får en bedre forståelse for det du har lest.

  1. Du utsetter alt til siste liten

Mange av oss er mestere i å prokrastinere. Hvor ofte har du ikke hørt en medelev si ”jeg gjør det så mye bedre om jeg får litt press på meg”? Det kan godt hende noen trenger litt press for å gjøre sitt beste, men press trenger ikke bety tidspress. Du kan sette en tidsramme for deg selv som ikke er rett før innlevering, og allikevel kjenne på presset du trenger. Da unngår du slurvefeil eller oppgaver som er halvhjertet skrevet fordi du ikke fikk nok tid på slutten. De som gjør det bra på skolen er ofte de som er flinke til å disponere tiden sin riktig, ikke de som gjør alt rett før fristen.

  1. Du sitter oppe hele natta

Selv de som i utgangspunktet disponerer tiden sin godt kan komme til å tenke at det er lurt å sitte oppe hele natta før en prøve bare for å få brukt alle minuttene i døgnet. Det lønner seg sjeldent. Uten søvn blir du mindre konsentrert, og hjernen din bruker lenger tid på å prosessere informasjon. Kanskje ender du opp med å misforstå et spørsmål på prøven som du egentlig lett kunne svart på bare fordi du ikke sov natten i forveien.

Få deg nok søvn og spis en god frokost – da vil du som regel gjøre det bedre enn om du leser pensum helt til morgenkvisten.

Hvordan velger du riktig utdanning?

I april er det frist for å søke på høyere utdanning. Uansett om du skal søke i år, eller om du nettopp har startet på videregående skole er det lurt å begynne å tenke på hva du skal bli og hvordan du skal komme deg dit.

Har du tatt en titt på alle mulighetene som finnes? Er du litt forvirret og usikker på hva som egentlig finnes av studiemuligheter, retninger, steder og … Du er ikke alene. Det er et hav av muligheter der ute, og det kan være vanskelig å finne riktig vei i kaoset.

Vi har satt sammen en liste med fem punkter som det kan være lurt å tenke over når man begynner å bevege seg i jungelen av informasjon og studiemuligheter.

  1. Motivasjon

Hva ligger bak motivasjonen din for å velge en retning? Er dette et studie du brenner for? Er dette noe du kan tenke deg å jobbe med de neste 40 årene? Eller er det noe du tror andre vil like at du studerer og jobber med? Det er viktig at motivasjonen din kommer innenfra og ikke fra faktorer utenfor deg selv. Hva andre synes eller tenker kan være gode pekepinner, men det er til syvende og sist du som skal studere dette, og du som skal jobbe med det senere. Da er det viktig at det er du som er motivert for dette også.

  1. Evner

Hva kan du? Har du de evnene som trengs for å gjennomføre studiet du ønsker deg inn på? Kanskje har du et sterkt ønske om å bli ingeniør, men ikke er noe særlig sterk i realfag? Det betyr ikke at løpet er kjørt. Kanskje holder det med en ekstra innsats fra din side, eller kanskje hjelp fra en privatlærer kunne gitt deg det siste lille ekstra du trenger for å komme inn på studiet.

Samtidig må du tenke realistisk. Inneholder studiet ditt mange fag du egentlig ikke trives med? Fag du kanskje ikke får til? Eller fag du synes er kjedelig? Det er lurt å tenke nøye gjennom om dette da er en jobb du kan tenke deg å holde på med i mange år fremover. Det handler ikke bare om de årene du studerer, det handler også om alle de årene etterpå du skal arbeide med det i praksis.

  1. Krav

Mange studier stiller krav til de som søker. Enten det er karakterkrav fra videregående, fysiske opptakskrav eller prosjekter som må leveres inn og evalueres i forkant av opptaket.

Når du opp til kravene som er satt? Ligger du litt under eller kanskje akkurat på vippen? Her må du også vurdere hva du vil. På noen studer kan kravet være en indikasjon på hvilket nivå som forventes av studentene også underveis. Hvis du tenker at ”jeg må bare klare kravet for å komme inn og så vil alt bli bra” bør du kanskje tenke deg om en gang til.

Hvis du vil inn på et studie som har litt tøffere krav enn nivået du er på nå, men dette virkelig er det du vil, så er det bare å jobbe på. Gjør lekser og gå gjennom gamle eksamensoppgaver, sett deg et mål og jobb mot det. Ønsker du ekstra veiledning kan privatundervisning gi deg både struktur og en diskusjonspartner underveis i arbeidet.

  1. Framtidsutsikter

Hvordan ser fremtiden ut innenfor den studieretningen du velger? Noen yrker har kontinuerlig mangel på folk, og det er enkelt å få jobb etter endte studier. Andre yrker går gjennom svingninger, og har en nedgang i antall arbeidsplasser. Hvis du tenkte på å studere noe innenfor olje og gass, eller noe medierelatert må du tenke deg godt om. Det er yrker som kan ha få arbeidsplasser tilgjengelig, men hvis dette er noe du brenner for og du er fleksibel kan det hende det går bra allikevel. Og kanskje har markedet snudd innen du er ferdig med å studere?

  1. Skole

Sist, men ikke minst, må du tenke gjennom hvor du vil studere hen. Vil du studere i nærheten til hjembyen, eller vil du flytte lenger unna? Vil du studere på høyskole eller universitet? Privat eller offentlig? Vil du kanskje til utlandet? Her må du finne ut av hva som er rett for deg. Noen trives med å bo hjemme mens de studerer, andre vil til andre enden av verden og oppleve en ny kultur og få en annen type erfaring.

Det ordner seg

Uansett hva du bestemmer deg for – om det er et studie du har drømt om siden barneskolen eller om du måtte tenke nytt i siste liten fordi karakterene dine ikke var gode nok – all erfaring er god erfaring. Kanskje traff du spikeren på hodet med en gang og valgte helt rett studie? Eller kanskje må du gjennom et par studier og prøve og feile litt før du finner det som er rett for deg.

Det er ingen skam å ombestemme seg. Noen ganger velger vi feil, men blir ledet inn på en ny karrierevei vi ikke så for oss – og som ender opp med å bli minst like bra. Det viktigste er å tenke litt frem i tid, finne din indre motivasjon og jobbe målrettet. Da går det som regel bra.

Privatist? Slik får du mest ut av tiden

Skal du være privatist denne våren? Det kan være utfordrende å ta et fag helt på egenhånd, men med privatundervisning kan du få hjelp til å organisere pensum og oppgaver, og gjøre det meste ut av tiden frem mot eksamen.

1. februar var det frist for å melde seg opp til privatisteksamen for vårsemesteret. Har du meldt deg opp? Sitter du nå og lurer på hvordan du skal strukturere dagene dine, hvilke bøker du trenger og hvordan du skal komme deg gjennom pensum på egenhånd?

Gode vaner er viktig

Det kan virke overveldende å skulle gjøre alt selv uten støtte fra skole og lærer. Er man vant til klasseromsundervisning og tett oppfølging er det å skulle ta et fag som privatist en stor omstilling, og det krever mye selvdisiplin og motivasjon.

Hvis du ønsker å forbedre karakterene dine, eller skal ta et nytt fag for å komme inn på studiet du ønsker deg er det sannsynlig at du har motivasjonen på plass. Da er det på tide å tenke på om de gode studievanene er på plass? Er du klar for å jobbe med stoffet alene? Hvordan gjør du egentlig det?

Utnytt friheten

En privatlærer kan gi deg den veiledningen du trenger, og hjelpe deg med å sette realistiske mål, få på plass de gode vanene og følge opp at du har den progresjonen du bør ha for å være klar for eksamen.

Det finnes nok både fordeler og ulemper når det kommer til å være privatist, men det som er sikkert er at du har en mye større frihet til å jobbe med faget på den måten som passer deg. Med privatundervisning bevarer du denne friheten, og du får også veiledning i hvordan du kan utnytte den best mulig.

Tips og triks

Uansett om du velger å gjennomføre veien mot privatisteksamen helt på egenhånd eller med hjelp, så finnes det noen nyttige tips du kan ta med deg på veien:

  1. Sett deg mål

Hva ønsker du egentlig å oppnå? Sett deg både langtidsmål og korttidsmål.

  1. Oversikt

Skaff den en skikkelig oversikt over hva pensum er og hva som forventes av deg på en eksamen i det aktuelle faget.

  1. Tidligere eksamensoppgaver

Hvis du får tak i noen tidligere eksamensoppgaver i faget er disse gull verdt. Gjør dem om og om igjen til du ikke lenger gjør noen feil. 

Les også om Julie som er skal ta privatisteksamen i spansk og som får hjelp av privatlærer Zubeide.