Slik når du målene dine

Å vite hvordan du jobber målrettet og mest mulig effektivt for å faktisk nå målene dine kan ha mye å si for resultatene du oppnår. Enten du ønsker deg bedre karakter i fysikk, å løpe enda raskere på 3000 metertesten, eller å komme inn på drømmestudiet – jobber du ikke målrettet kan det være utfordrende å komme seg dit.

Vet du ikke hvor du skal starte? Eller hva du bør fokusere på? Det kan være vanskelig å sette seg et konkret mål og vite akkurat hvordan du skal komme dit. Dessuten er det vanlig å miste motivasjon og engasjement underveis i arbeidet. Hva gjør du for å holde deg på riktig spor?

Dette er noe en privatlærer kan hjelpe deg med. Som toppstudenter vet de akkurat hva som skal til for å komme seg dit man ønsker. De har selv jobbet hardt for å nå målene sine, og vet hvordan du holder motivasjon, mestringsfølelse, selvtillit og målrettethet oppe i tøffe perioder.

Så hvordan starter du? Hva bør du tenke på? Hvordan skal du faktisk nå de målene du har satt deg? Her får du fem triks som bidrar til å ansvarliggjøre deg slik at du faktisk oppnår målene dine og får de resultatene du ønsker.

  1. Hovedmål og delmål

Sett deg et langtidsmål. Hva ønsker du å oppnå helt til slutt? Vil du inn på medisinstudiet? Vil du gå fra karakter tre til karakter fem i tysk til neste år? Eller vil du få den sekseren på eksamen? Det er viktig å ha et hovedmål å jobbe etter, da vet du hvor du skal ende opp.

Sett deg også delmål underveis. Å jobbe etter hovedmålet hele veien kan være utfordrende, og det kan oppleves umulig og demotiverende når du ikke ser så stor fremgang hele veien. Hva med å sette deg mindre mål underveis – for eksempel å jobbe to timer med skolearbeid om dagen i stedet for én time? Eller å lære deg den formelen du synes er så vanskelig før neste prøve? Eller å snakke tysk i minst en halvtime om dagen i en uke?

Kryss av for oppgavene du har fullført, så ser du at du klarer å oppnå delmålene dine. Da blir det mer motiverende å jobbe videre mot hovedmålet også.

  1. Fortell om målene dine til venner og familie

Når du forteller familie og venner om hva du ønsker å oppnå så ansvarliggjør du deg selv. De vet hvor du vil og når du skal være der, og da er det mye vanskeligere å sluntre unna eller slurve med oppgavene dine. Når venner og familie forventer at du når et mål jobber du enda litt hardere for å bevise at du klarer det.

  1. Vær realistisk

Det er meningsløst å sette seg et mål du vet du ikke klarer å oppnå. Om du ikke eier et musikalsk ben i kroppen er det ikke noe poeng å ha som mål å bli konsertpianist innen sommeren. Du vet hva du kan og hva du sliter med, sett deg mål som er utfordrende men oppnåelig.

  1. Be om kritikk og tilbakemeldinger

Det kan være skummelt å be om hjelp og kritikk til noe du kanskje ikke er helt sikker på om du har fått til. Derfor er det desto viktigere å gjøre det! Tilbakemeldinger fra andre på hvordan du ligger an er gull verdt. Kanskje ser de en feil du ikke har oppdaget selv? Kanskje har de noen gode tips og råd du ikke har tenkt på som kan gjøre videre arbeid enklere for deg?

Vi gjør alle feil, og ingen er perfekte. Kritikk er ikke ment å gjøre deg usikker eller demotivert. Ta det som den hjelpen det er – de som gir deg tilbakemelding ønsker bare å hjelpe deg med å bli bedre!

  1. Ikke gi opp

Satte du deg et delmål du ikke klarte å følge opp? Det er ingen grunn til å gi opp hele prosjektet. Noen ganger mister vi fotfestet og motivasjonen – og det er helt greit. Det viktige er hvordan du håndterer det videre. Sett deg et nytt delmål, vær realistisk, og fortsett jobbingen din. Slaget er ikke tapt selv om du ikke klarer alt du vil.

Derfor bør du gjøre skolearbeid i sommer

Er du klar for sommerferie? Kanskje er du skikkelig lei av skole og lekser? Det er fristende å legge bøkene på hylla i to måneder, men kanskje er det lurt å ikke la kunnskapen din støve helt ned. Holder du deg oppdatert i sommer blir overgangen fra ferie til hverdag mye enklere!

Nå er sommerferien rett rundt hjørnet, og både elever og studenter over hele landet puster lettet ut. Eksamen er overstått – enten det gikk bra eller dårlig – leksene er unnagjort, og bøkene puttes inn i bokhylla. Endelig kan du slappe av, sole deg med god samvittighet, grille i parken og reise på ferie.

Hva skjer om du legger skolearbeidet helt vekk i sommer? Er det egentlig lurt å ta hundre prosent ferie i to måneder? Selv om du kjenner at både kroppen og hjernen trenger en velfortjent pause kan det få negative konsekvenser for resultatene og karakterene dine neste år om du ikke utfordrer hodet ditt litt gjennom sommeren.

Skal ikke mye til

Læreren din vil helt sikkert anbefale deg å holde hjernen aktiv i sommer. Enten det er ved å gjøre matteoppgaver eller løse sudoku, forberede deg på neste skoleårs pensum, eller lese spennende bøker på stranden – alt hjelper.

Det kan være vanskelig å motivere seg for skolearbeid når du endelig har ferie. Heldigvis er det ikke så mye som skal til for å få en positiv effekt! Du kan rett og slett lese bøker. Enten du leser biografier, spenningsromaner eller om historiske romanser – du holder hjernen din i aktivitet, tanker og resonneringsevner settes på prøve, og du lærer kanskje noe helt nytt også.

Ønsker du å faktisk gjøre skikkelig skolearbeid finnes det ingen negative konsekvenser. Å holde deg oppdatert på matematikken eller tyske gloser gir deg kun fordeler neste skoleår. Trenger du hjelp i sommer? Ikke noe problem! Med hjelp fra en dyktig privatlærer står du ikke bare på stedet hvil, men kan lære enda mer som gjør at du ligger i forkant til høstens undervisning.

Morsomt og lærerikt

Om motivasjonen glimrer med sitt fravær kan privatundervisning være spesielt gunstig. Det er gjerne de fagene man sliter mest i som det frister mest å legge på hylla et par måneder – men det er jo faktisk disse fagene man burde jobbe med selv i ferien.

Med privatundervisning får du et undervisningsopplegg som er spesielt tilpasset deg. Enten du vil sitte ute på terrassen og pugge gloser, eller ha konkurranse om å lage verdens beste privatfly – undervisningen er både morsom og lærerik.

Sommerferie betyr ikke at du bør glemme alt du har lært. Holder du hjernen din ved like stiller du mye sterkere i alle fag som kommer til høsten ved skolestart igjen. Lykke til og god sommer!

Stryk på eksamen – hva nå?

Det pugges, leses og prokrastineres hardt mange steder i disse dager. Kanskje har du allerede vært gjennom en av de første eksamenene dine denne våren? Noen ganger er man uheldig, andre ganger forbereder man seg rett og slett ikke godt nok. Hva gjør du om du strøk på eksamen?

Det er forskjellige regler for hva du har rett på dersom du strøk på eksamen avhengig av om du er elev på ungdomsskole eller videregående, eller om du er student. Det kan også få ulike konsekvenser, og konsekvensene kan være store. Det lønner seg sjeldent å stryke på en eksamen med andre ord.

Ungdomsskole:

Om uhellet først er ute er det greit å vite hva man kan gjøre med det. Dersom du er elev på ungdomsskole er det ikke mye du kan gjøre. Stryker du på en eksamen får du ikke ta ny, og karakteren din vil regnes som null når du skal regne ut gjennomsnittet ditt på vitnemålet. Har du søkt videregående skole kan dette ha utslag for om du kommer inn på den skolen du ønsker eller ikke.

Videregående:

Er du elev ved videregående skole har du flere rettigheter. Stryker du på en eksamen har du rett til å ta denne eksamenen på nytt neste gang det tilbys. Når neste eksamen skal avholdes avhenger av om lokalt eller sentralt gitt. Det vil si at du kan risikere å ikke få tatt eksamen på nytt før våren året etter. Dette får konsekvenser for søknad til videre utdanning. Med stryk på en eksamen har du ikke et fullstendig vitnemål, og må sannsynligvis utsette høyere utdanning til du har fått tatt eksamenen på nytt.

Møter du ikke opp til første mulige eksamen, har du derimot mistet rettighetene dine. Ønsker du da å ta opp eksamenen og få fullstendig vitnemål må du ta faget som privatist. Dette kan du enten gjøre alene – eller med hjelp. Det er gjerne vanskelig å motivere seg på egenhånd, og det anbefales å få hjelp av noe slag.

Med en privatlærer kan du få råd om hvordan du bør legge opp studiene dine, finne ut av hva i pensum som er relevant, og forbedre studievaner. Med kontroll på faget kommer mestringsfølelsen og motivasjonen, og før du aner det har du bestått faget og er klar for nye utfordringer.

Student:

Som student har du litt andre rettigheter enn elever. Stryker du på en eksamen har du rett til å konte denne. Det betyr at du har rett til å ta eksamenen på nytt neste gang denne tilbys. Som regel er det helt i begynnelsen av neste semester, slik at du ikke trenger å vente til neste ordinære eksamen i dette faget. Du har mulighet til å ta eksamen på nytt tre ganger dersom du stryker.

Dersom du ikke møter opp til eksamen derimot – er det litt andre regler. Da har du ikke rett til å konte, men det kan allikevel være du får lov. De forskjellige studiestedene har ulike regler og retningslinjer de forholder seg til.

Har du ikke møtt til en eksamen, og ikke får lov til å konte, men vil allikevel ta faget på nytt? Da må du vente til ordinær eksamen tilbys neste gang. Har du mulighet er det lurt å bli med på forelesninger og følge løpet så godt det lar seg gjøre. Noen har ikke fått tatt eksamen, og har fullt opp med andre forelesninger i videre studieløp og har dermed ikke mulighet til å følge undervisningen i det aktuelle faget de tar opp.

Det er vanskelig å skulle forberede seg til en eksamen om man skal gjøre det helt alene. Med privatundervisning er du ikke alene, du har hele tiden noen som hjelper deg, pusher deg, og som vet hvordan man kommer i mål på en effektiv måte. Du får undervisning som er spesielt tilpasset deg og dine behov, og det kan lønne seg i vanskelige og umotiverende fag.

Uansett hvilket trinn eller nivå du er på – det er kjipt å stryke på eksamen. Det får store konsekvenser og medfører en hel del mer jobb. Gjør ditt beste for å bestå, og sjekk ut hvilke muligheter din skole tilbyr dersom du først skulle være uheldig.

Hvordan påvirker musikk studiene dine?

Vi bruker alle forskjellige metoder for å komme i riktig modus for å kunne studere effektivt. Enten det er å rydde pulten, trakte ny og fersk kaffe, eller velge riktig musikk – alle disse elementene er med på å avgjøre hvor effektiv du er. Hva har musikkvalget ditt å si for konsentrasjonen?

Du setter deg ned etter skoletid – kanskje er det tid for å lese til eksamen som snart kommer. Bøkene ligger klare og oppslått på rett side, du har funnet en ny, uskrevet side i notatboken, og du er nede på den siste markeringstusjen som ikke har tørket ut iløpet av semesteret. Du tar på deg headsettet og finner fram til din vanlige studiemusikk. Nå skal det jobbes effektivt!

Tilpasset undervisning

Noen ganger kan vi jobbe og jobbe med skolearbeid, og allikevel føle at vi ikke kommer noen vei. Kanskje har du kjent på samme følelsen? Da er det en mulighet for at du rett og slett ikke studerer på en måte som fungerer for deg, eller kanskje du ikke har forstått hva faget egentlig handler om.

I blant trenger man hjelp for å finne essensen i faget, og finne ut av hvordan man lærer seg stoff på en måte som fungerer best for deg. Det kan privatundervisning hjelpe deg med. Gjennom slik undervisning får du hjelp som er tilpasset deg, dine behov og dine forutsetninger. En privatlærer har selv vært gjennom faget du sliter med, og vet hva som skal til for å lære deg på best mulig måte.

Finn ditt miljø

Kanskje har du funnet studiemåten som fungerer for deg? Vi er alle forskjellige – noen trenger å gjøre faget praktisk, noen må tegne figurer, og andre vil diskutere stoffet med venner eller lærere. Videre trives vi i forskjellige miljøer – enten det er på et sted med andre elever eller studenter, helt alene, med litt rot eller med en helt strøken pult.

Og du har kanskje funnet ut at du trenger litt bakgrunnsstøy for å konsentrere deg best mulig. Men vet du hva musikken du hører på gjør med læringen din? Og hva slags type musikk er egentlig mest effektiv å høre på når du studerer?

Bakgrunnsstøy

Småprating på radioen, partymusikk på Spotify, eller kanskje klassisk musikk på den gamle LP-spilleren til bestefar. Vi bruker forskjellige medier, og vi hører på forskjellig bakgrunnsstøy. Har du egentlig tenkt noe over hva musikken eller pratingen gjør med konsentrasjonen din?

Det er liten tvil om at musikk setter i gang følelser hos oss. Riktig musikk kan gjøre oss glade, avslappet, triste eller i fyr og flamme. Vi hører også på ulik musikk avhengig av hva slags humør vi allerede er i. Dersom du er trist en dag, hører du da på musikk fra det glade 80-tall? Eller musikk som understøtter det humøret du allerede er i?

Melodisk konsentrasjon

Det har blitt forsket mye på hva musikk gjør med konsentrasjonen vår. Det er ganske klart at med forskjellige preferanser innen forskjellige musikksjangre så vil det variere veldig hva slags type musikk man bør høre på når man studerer.

Det som er ganske gjennomgående er at ren musikk – uten tekst – er å foretrekke når man skal konsentrere seg skikkelig. Hjernen blir forvirret når den skal jobbe med én type språk – enten det er spansk eller matematikk eller noe annet – på arket foran deg, mens den hører på en tekst i en sang og prøver å tyde og tolke denne.

Om du velger å høre på klassisk pianospilling, norsk folkemusikk eller elektronika handler selvfølgelig om din egen smak og hvilket humør du ønsker å være i når du studerer. Men om du virkelig vil konsentrere deg – sørg for å ikke ha tekst i musikken du velger.

Er eksamenstrekket urettferdig?

Kanskje er du en av de heldige VG1-elevene som ikke kommer opp til eksamen i det hele tatt. Bare 20 prosent av førsteklassingene ved videregående blir trukket, og det kan oppleves urettferdig for de det gjelder.

I disse dager er det mange elever som kjenner på nervøsitet, usikkerhet, frykt og kanskje noen sommerfugler i magen. 12. mai er det nemlig offentliggjøring av eksamenstrekk over hele landet. Kommer du opp i et fag du trives med? Eller blir det det ene faget du absolutt håper å slippe?

De siste månedene har eksamenstrekket vært debattert en hel del. Noen mener det beste er å fjerne eksamensordningen helt, andre mener løsningen er at de som blir trukket opp i eksamen alle kommer opp i de samme fagene. Er dette gode løsninger? Eller fungerer systemet best som det er i dag?

Urettferdig

De aller fleste elever i første klasse på videregående kommer ikke opp i eksamen, og kan puste lettet ut. De 20 prosentene som blir trukket opp kommer enten opp i muntlig eller skriftlig eksamen, og hvilket fag de er så uheldige å komme opp i er også opp til tilfeldighetene.

Det er klart det kan føles urettferdig å være en av få som kommer opp til eksamen, og kanskje føles det ekstra urettferdig om du kommer opp i matematikk når det er samfunnsfag som er din sterke side. Er løpet kjørt for deg nå? Påvirker dette hele fremtiden din?

Vær beredt

Mange elever har nok tenkt tanken om at det beste hadde vært å avskaffe denne ordningen fullstendig. At standpunktkarakteren din i faget skal være det eneste gjeldende på vitnemålet, og ikke en karakter du har fått i eksamen i et tilfeldig fag. Men er dette den beste løsningen?

Det at ingen vet om de blir trukket opp til eksamen eller ikke gjør kanskje at alle jobber litt hardere enn om ingen ble trukket opp. For alle har like stor sjanse for å være en av de uheldige, og da er det jo greit å være forberedt.

Jobbe målrettet

Et annet forslag er at alle elever skal komme opp til eksamen – og alle skal gjennom de samme fagene norsk, engelsk og matematikk. Så om du er kjempestødig i engelsk, men ikke så god i matematikk – eller omvendt – så skal du få vist fram kunnskapene dine allikevel.

Dette er kanskje en mer rettferdig løsning. Man får et mer nyansert bilde av hver enkelt elev, i og med at det ikke bare er ett tilfeldig fag de skal testes i, og man vet hva som venter i slutten av skoleåret. Man har dermed mulighet til å forberede seg og jobbe målrettet hele veien.

Spørsmålet er om dette potensielt kan gå ut over arbeidet man legger ned i andre fag som man vet man ikke trenger å prestere i på en eksamen.

Gjør ditt beste

Ordningen slik den er i dag føles nok urettferdig for mange, mens de som ikke kommer opp til eksamen ganske sikkert er veldig fornøyde med å slippe. Uansett om du blir trukket opp til eksamen eller ikke – det er ikke for sent å legge inn jernet slik at du er forberedt uansett utfall.

Føles arbeidsmengden overveldende? Er det vanskelig å få kontroll over hva som er viktig i hvilke fag? En privatlærer kan hjelpe deg med å få system i både tanker, notater og arbeidsmetoder. Med privatundervisning føles kanskje ikke eksamen så uoverkommelig, og du får tatt i bruk effektive metoder som virkelig hjelper deg på veien.

Eksamen eller ikke – det lønner seg alltid å jobbe målrettet hele skoleåret. Er du allikevel ute på tynn is er det mulig å ta i bruk skippertaksmetoden. Det er ikke for sent å sette inn støtet.

Lykke til med eksamen!

Undervisning er et samarbeidsprosjekt

– Jeg prøver alltid å legge opp undervisningen som et samarbeidsprosjekt, sier Sindre Andenæs. Han er privatlærer i Golden Academy, og hans fremgangsmåte og gode forhold til elevene er noen av årsakene til at han er denne månedens privatlærer.

Sindre studerer master i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, og har jobbet som privatlærer i Golden Academy siden november 2016. Her har han hovedsakelig undervist i matematikk, et fag mange synes er krevende.

Givende jobb

– Når jeg legger opp undervisningen som et samarbeid betyr det at eleven og jeg regner gjennom oppgavene i fellesskap, og stanser og øver ekstra på de temaene vi merker er vanskelige, forteller Sindre.

– Å jobbe som privatlærer synes jeg er utrolig givende.

Sindre synes noe av det morsomste er å formidle stoff han synes er spennende, og observere læringsprosessen hos eleven på nært hold. Hvis eleven sliter med å forstå noe er Sindre opptatt av å finne nye metoder for å hjelpe eleven med å mestre stoffet.

– Det er få ting som slår den følelsen når du ser det går et lys opp for eleven, og de forstår noe de har strevd med lenge, sier han.

For Sindre er undervisning et samarbeid – noe man skal klare som et lag.

Ikke gi opp

I matematikk er det mange elever som har dårlig selvtillit og som ikke har kjent på mestringsfølelsen på lenge. Som privatlærer i Golden Academy opplever Sindre denne problemstillingen, og han har funnet metoder som synes å fungere i undervisningen.

– For elever som sliter med selvtillit er det viktig å være tålmodig, og vise forståelse for at det å lære ofte kan være vanskelig. Alle, nesten uten unntak tror jeg, har av og til slitt med motivasjon på skolen.

For Sindre er det viktig at man ikke gir opp, men fortsetter å jobbe med faget og det stoffet som er utfordrende.

– Men man vet aldri når man kommer til å få et gjennombrudd, så det er viktig å fokusere på å fortsette å øve. Særlig i matematikk er det ofte mengdetrening som gjelder, så jeg tror det er bedre å regne masse oppgaver feil enn å ikke jobbe i det hele tatt, sier han.

Det er gøy å lære

For å motivere elever til å jobbe med et fag har flere privatundervisere i Golden Academy erfart at det hjelper å trekke paralleller mellom elevens interesser og det aktuelle faget. Dette er noe Sindre også bruker i sin undervisning.

– Jeg forsøker ofte å finne nye måter å illustrere og forklare konsepter på. Om man kan finne en original sammenligning for et konsept, så kan dette gjøre det både lettere å forstå og lettere å huske. Jeg prøver også å trekke paralleller mellom matematikken og elevenes hverdag så mye som mulig, forteller han.

Sindre håper at elevene hans når målene sine gjennom undervisningen de har sammen. I tillegg håper han at han klarer å vise dem at det er gøy å lære, og om man liker å lære så er halve jobben gjort allerede.

Han er dessuten helt klar på én ting – privatundervisning er absolutt noe han anbefaler.

– Man får fordypet seg i et tema på en helt annen måte enn i klasseromsundervisning, man får en mye tettere oppfølging og man kan skreddersy undervisningsopplegget for hver enkelt elev, avslutter Sindre.

Hva kan hobbyen din lære deg?

Har du noen gang hørt at interessen eller hobbyen din er meningsløs? Eller at du kaster bort tiden din når du heller burde gjort noe produktivt? Du er ikke alene. Men er interesse for gaming, fotball eller turning fullstendig bortkastet i skolesammenheng?

Det er ikke til å stikke under en stol at mange foreldre mener deres barns interesser kan virke meningsløse og useriøse. I noen tilfeller er det kanskje helt rett, i hvert fall om du ikke i det minste prøver å utnytte det du driver med til videre læring.

Vet du ikke om det du driver med kan brukes i læring? Og kanskje føles noen fag ganske vanskelige? En privatlærer kan hjelpe deg med å bruke interessene dine til å forstå fagene bedre. Med privatundervisning kan du få mestringsfølelsen på plass igjen, både på skolen og i andre deler av livet.

Meningsfulle aktiviteter

Mye er bortkastet om det bare er hjerneløse aktiviteter som vi gjør automatisk og uten å tenke over hva vi kan bruke det til, om vi kan lære noe av det eller om vi ikke reflekterer over det vi gjør i det hele tatt.

På den annen side er mange aktiviteter meningsfulle – og hvis du tenker litt over hva du gjør neste gang du driver med interessen eller hobbyen din kan du få veldig mye mer igjen for det enn du kanskje forestiller deg.

Gaming

Gaming har blitt mer og mer populært de siste årene, til mange foreldres fortvilelse. Hva kan man vel lære av å sitte inne på et mørkt rom foran en lysende skjerm og spille spill i mange timer om dagen?

Forskning viser faktisk at måten vi lærer oss et spill på godt kan overføres til læring og studier innenfor alt fra historie og språk til realfag.  Elever helt ned i syvårsalderen som spilte et mytologi-spill gikk på biblioteket for å finne bøker om den aktuelle mytologien og leste, studerte og lærte seg både historie og gode studievaner.

Pleier du kanskje å spille online med gamere fra andre land? Da snakker du sikkert mye engelsk. Vi lærer ikke lenger engelsk bare ved å pugge gloser på skolen. Nå skjer det gjennom TV, filmer, musikk og annen populærkultur.

Det som skiller gamingen fra disse er at du mer aktivt bruker språket – du snakker det og må gjøre deg forstått for andre. Og når du først har lært deg ett språk er terskelen lavere for at du kan forstå og lære andre språk senere.

Sport og idrett

Hva kan du lære av å sparke en lærball inn i et mål? Eller ved å sitte på en sykkel i skogen? Kan du egentlig lære noe som helst av å stå på henda på en bom i turnhallen? Selvfølgelig lærer du noe – og du kan bruke det i helt andre settinger.

Det åpenbare du tar med deg fra å drive med sport og idrett er mer energi og overskudd til å jobbe med skole. Når du er mer opplagt husker du mer, du bruker riktige studieteknikker og du forstår stoffet bedre enn om du er sliten.

Det stopper ikke der. Driver du kanskje med en lagidrett som fotball eller håndball? Her lærer du deg betydningen av samarbeid på en helt annen måte enn gjennom en gruppeoppgave på skolen. Du lærer deg å ta kjappe avgjørelser, og ser at handlingene dine får konsekvenser for hele gruppen. Du må tilpasse deg og inngå kompromisser hele tiden.

Dersom du driver med en individuell sport lærer du mye om å være selvstendig. Blant annet finner du nok raskt ut av hvordan du lærer best – om det er ved å prøve og feile, eller ved å studere hva andre har gjort før deg.

Når det kommer til sport og idrett undervurderer vi hvor mye vi faktisk bruker hodet – vi må hele tiden ta kjappe avgjørelser, planlegge neste trekk og tenke konsekvenser av det vi gjør i dette øyeblikket. For å bli bedre handler det dessuten om trening – akkurat som det gjør når det kommer til å bli bedre på skolen.

Bruk aktivitetene

Uansett hva du driver med ved siden av skolen – enten det er idrett, gaming, bare å være med venner eller å jogge i skogen – du lærer noe hele tiden som vil være aktuelt og kunne hjelpe deg i skolesammenheng.

Vi lærer mest teori på skolebenken, og i livet bruker vi denne kunnskapen i praksis ofte uten å tenke over det i det hele tatt. Om du tar deg tid til å faktisk reflektere over hva du gjør og hvordan du kan bruke dette for å gjøre det bedre på skolen kan du potensielt få stort læringsutbytte uten egentlig å gjøre noen praktiske endringer.

Noen ganger er veien målet

Er du nervøs for hvilke karakterer du ender opp med på vitnemålet ditt? Kanskje tenker du at disse karakterene er avgjørende for hele framtiden din, men er det egentlig sånn? Noen ganger er lærdommen du fikk på vei mot karakteren viktigere å sitte igjen med enn den endelige karakteren som står på papiret.

Om du stresser med skolearbeid, innleveringer, prøver og lesing mot eksamen nå, er du garantert ikke alene. Mange elever skal nå videre fra ungdomsskole til videregående eller fra videregående til høyere utdanning, og er nervøse for om karakterene på vitnemålet vil være gode nok for å komme inn der de ønsker.

Ikke for sent

Hvis du er usikker på om du kommer til å klare deg gjennom eksamener og få de resultatene du ønsker, så er det ennå ikke for sent. Det handler om å benytte seg av gode arbeidsvaner, skrive notater på en ordentlig måte, og jobbe målrettet den siste tiden.

Om du ikke klarer dette på egenhånd kan det lønne seg å søke hjelp. En privatlærer kan gi deg bistand der du trenger det, enten det er noen å diskutere pensum med, eller du trenger noen som kan i deg målrettede oppgaver og oppfølging i den siste tiden før sommeren. Slik privatundervisning vil bli lagt opp etter dine behov, og tar utgangspunkt i ditt nivå og dine ambisjoner.

Du har valgmuligheter

Men – er karakterer egentlig avgjørende for hele framtiden din? Når du skal søke deg inn på skole eller høyere utdanning er det klart karakterer er viktig. Du trenger gjerne et visst snitt for å komme inn på den skolen eller det studiet du ønsker, og da må du ha jobbet målrettet hele veien.

Hva gjør du da om du ikke har klart å få det karaktersnittet du trenger for å komme inn der du vil? Har du ingen framtid? Er løpet kjørt for deg? Nei, selvfølgelig ikke. Du har flere valg – hva med å søke deg inn et sted med lavere karaktersnitt, eller å ta opp fag og jobbe deg til de karakterene du trenger?

Kanskje ender du opp med å søke en skole eller et studie du ikke hadde tenkt var aktuelt, og blir positivt overrasket. Det er ikke alltid slik at det vi ser for oss å bli som unge er det vi ønsker å jobbe med når vi blir eldre.

Kan mer enn du tror

Fortvil derfor ikke om du ikke har de karakterene som skal til for å komme inn på drømmeskolen eller drømmestudiet. Noen ganger er veien mot karakterene viktigere enn selve resultatet. Sannsynligvis har du opparbeidet deg gode arbeidsvaner som du kan overføre til andre fag og senere jobb. Du sitter sikkert også igjen med mer kunnskap om faget enn du tror, selv om kanskje karakteren ikke reflekterer det.

Det viktigste er at du tar med deg det du faktisk har lært, og er ivrig etter å lære mer, bli bedre, og legger inn en skikkelig innsats når du tar fatt på den linjen eller det studiet du kom inn på. Det er her du legger grunnlaget videre – og former framtiden din.

Hva må du huske når du søker høyere utdanning?

Skal du søke høyere utdanning i år? Nå nærmer søknadsfristen seg med stormskritt, men hva er det egentlig du må tenke på før du sier deg fornøyd med søknaden din? Her finner du oversikt over hva du må huske på, hva som skjer videre, og valgmulighetene dine etter fristen har gått ut.

Det er flere ting du som sisteårselev ved videregående skole må huske på – annet enn forberedelser til den nærstående russetiden. Du har sikkert tenkt over hva du vil gjøre til neste år – enten det er å starte rett i jobb, ta et friår for å reise, eller å starte på høyere utdanning.

Dersom det er høyere utdanning som er planen din, er det noen ting du burde tenke over før du godkjenner søknaden din til fristen for innsending 15. april.

  1. Studiekompetanse

Mange høyskole- og universitetsutdanninger krever generell studiekompetanse, men husk at noen retninger krever at du også har en spesiell fagkombinasjon – som for eksempel medisin hvor du må ha kunnskaper i matematikk, fysikk og kjemi før du begynner å studere.

Sjekk ut hva studiet du ønsker å søke på krever, det er ikke noen vits å bruke tid på å søke studier du ikke er kvalifisert til.

  1. Poengkrav

Mange studier har poengkrav. Du kan regne ut poengene dine og se om du har nok poeng til studiet ved å legge sammen karakterpoeng, språk- og realfagspoeng, kjønnspoeng og poeng for opptaksprøver. Summen av disse bruker du for å konkurrere i kvoten for førstegangssøkere.

Skal du konkurrere i kvoten for ordinære søkere legger du sammen skolepoeng, alderspoeng og tilleggspoeng.

  1. Slik søker du

Du kan søke plass ved over 1300 studier gjennom én og samme portal, og med samme søknad gjennom Samordna Opptak. Her er det noen ting du må huske på:

  • Først og fremst må du registrere og fullføre søknaden din før søknadsfristen 15. april.
  • Du kan legge til inntil 10 studieønsker på listen din, og disse må legges i prioritert rekkefølge med den studieplassen du ønsker mest øverst. Husk at du kan omprioritere ønskene dine helt fram til 1. juli.
  • Velg så utdanningsbakgrunnen din.
  • Se over søknaden din, sjekk at du har satt opp de studiene du ønsker – selv om du kan omprioritere kan du ikke bytte ut de 10 du har valgt. Sørg for at du har lagt inn rett informasjon om utdanningsbakgrunnen din.
  • Nå kan du sende inn søknaden din.
  • Etter at søknaden er sendt må du legge til dokumentasjon. Det er dette som avgjør om du er kvalifisert for studiene du har søkt på, og du er selv ansvarlig for å ha lastet opp rett dokumentasjon før fristen 10. mai. Du vil få tilsendt en liste over hva slags dokumentasjon du må legge ved etter du har sendt inn søknaden din.
  • Hvis noe mangler i søknaden din vil du få beskjed fra en saksbehandler. Dette kan skje tett opp til opptaket, så husk å sjekke eposten din jevnlig.
  1. Tilbudt plass?

Svarfristen på tilbud om studieplass er 26. juli. Svarer du ikke innen fristen mister du plassen din. Husk at dersom du får tilbud på førstevalget ditt faller alle andre studieønsker bort. Svarer du da ikke på dette tilbudet står du uten plass, og ikke på venteliste andre steder. Får du derimot tilbud om plass på for eksempel tredjevalget ditt kan du også få tilbud om å stå på venteliste på ønskene dine på første- og andreplass.

  1. Ledige studieplasser

Mistet du søknadsfristen til hovedopptaket? Eller fikk du ikke tilbud på noen av studiene du ønsket?

Etter hovedopptaket legges det ut ledige studieplasser. Fra 20. juli er det løpende opptak på disse studiene, og det lønner seg å søke så raskt som mulig. Det er de som søker først som først blir vurdert til studiet, men også her må du sørge for at du er kvalifisert til å søke.

Nå starter arbeidet

Mange kan kjenne på en følelse av lettelse når de har fått tilbud om studieplass og takket ja. Men arbeidet er ikke over her – det er nå det virkelig starter. Det er krevende å studere, og for mange kan overgangen virke stor.

Husk at det ikke er noen skam å be om hjelp, og med privatundervisning kan du få skreddersydd oppfølging hele veien mot målet ditt. En privatlærer har gjerne selv studert det du studerer, og vet hva som må til for å få det til. Hvorfor ikke bare gi det en sjanse?

Gi privatundervisning en sjanse

– Man må bli kjent med og forstå den enkelte elev for å tilpasse undervisningen. Da merker man fort når eleven blir engasjert og slutter å se på klokka, sier Mathilde Sørensen. Hun er denne månedens privatlærer, og er opptatt av å finne frem til mestringsfølelsen til elevene sine.

Mathilde er 21 år og studerer på Handelshøyskolen i Bergen. Hun har stor interesse for økonomi, noe som gjenspeiles i fagene hun underviser i hos Golden Academy – nemlig økonomi, matematikk og rettslære.

– Det å være privatlærer er både givende og krevende, forteller Mathilde. Hver elev skal ha tilpasset undervisning for å lære mest mulig, og hun er opptatt av å finne de læringsmetodene som fungerer best til sine elever.

Når hun har funnet elevens individuelle måte å lære på synes Mathilde det er ordentlig givende og morsomt å se at eleven utvikler seg og mestrer faget.

Mathilde mener det er verdt å gi undervisning med privatlærer en sjanse.

– Når jeg skal bli kjent med eleven prater vi sammen og finner ut av hva eleven selv tror fungerer best for dem når det kommer til å lære, og hva de synes er gøy. Når eleven slutter å se på klokka gjennom undervisningen har vi funnet noe som virker, sier Mathilde og ler.

Moro å formidle kunnskap

Å være privatlærer er en super måte å møte nye mennesker på, og man lærer dessuten mye om seg selv. Det har også Mathilde erfart.

– Som privatlærer har jeg lært å kjenne mennesker bedre og på en annen måte. Jeg har også lært at det er moro å formidle noe jeg selv kan til andre som ikke kan det helt ennå.

Gjennom å lære bort kunnskap til noen som ikke kan det, lærer man også mye selv. Man blir flinkere til å formidle vanskelig stoff, og må i mange tilfeller se på faget med nye øyne for å forstå hva som kan være vanskelig for andre. Det gir en bredere forståelse for faget.

– Jeg trives veldig godt i denne jobben. Det er sosialt, og jeg får møtt mange forskjellige mennesker. Det er morsomt å lære bort noe jeg trives med, og det er morsomt å se mestringsfølelsen hos elevene når de får det til, sier Mathilde.

Individuell oppfølging er gull

Selv om en elev sliter i et fag kan det føles som et stort steg å få hjelp til å lære gjennom privatundervisning. Mathilde er helt klar på at det ikke er noe problem, og at man ikke skal holde tilbake hvis man trenger hjelp.

– Med denne typen undervisning får du individuell oppfølging som er et kjempepluss. Du kan spørre om akkurat det du vil, og blir ikke forstyrret av andre ting, sier hun.

Elever som har privatundervisning får dessuten tilpasset tempoet til det som passer dem, uansett om det er raskere eller roligere enn det de opplever på skolen. Det gir også en følelse av mestring når du opplever å få til noe du syntes var vanskelig.

– Individuell tilpasning og oppfølging er gull! Da får du hjelp til akkurat det du trenger, og det er ikke noen grunn til å ikke gi det en sjanse, avslutter Mathilde entusiastisk.