Er eksamenstrekket urettferdig?

Kanskje er du en av de heldige VG1-elevene som ikke kommer opp til eksamen i det hele tatt. Bare 20 prosent av førsteklassingene ved videregående blir trukket, og det kan oppleves urettferdig for de det gjelder.

I disse dager er det mange elever som kjenner på nervøsitet, usikkerhet, frykt og kanskje noen sommerfugler i magen. 12. mai er det nemlig offentliggjøring av eksamenstrekk over hele landet. Kommer du opp i et fag du trives med? Eller blir det det ene faget du absolutt håper å slippe?

De siste månedene har eksamenstrekket vært debattert en hel del. Noen mener det beste er å fjerne eksamensordningen helt, andre mener løsningen er at de som blir trukket opp i eksamen alle kommer opp i de samme fagene. Er dette gode løsninger? Eller fungerer systemet best som det er i dag?

Urettferdig

De aller fleste elever i første klasse på videregående kommer ikke opp i eksamen, og kan puste lettet ut. De 20 prosentene som blir trukket opp kommer enten opp i muntlig eller skriftlig eksamen, og hvilket fag de er så uheldige å komme opp i er også opp til tilfeldighetene.

Det er klart det kan føles urettferdig å være en av få som kommer opp til eksamen, og kanskje føles det ekstra urettferdig om du kommer opp i matematikk når det er samfunnsfag som er din sterke side. Er løpet kjørt for deg nå? Påvirker dette hele fremtiden din?

Vær beredt

Mange elever har nok tenkt tanken om at det beste hadde vært å avskaffe denne ordningen fullstendig. At standpunktkarakteren din i faget skal være det eneste gjeldende på vitnemålet, og ikke en karakter du har fått i eksamen i et tilfeldig fag. Men er dette den beste løsningen?

Det at ingen vet om de blir trukket opp til eksamen eller ikke gjør kanskje at alle jobber litt hardere enn om ingen ble trukket opp. For alle har like stor sjanse for å være en av de uheldige, og da er det jo greit å være forberedt.

Jobbe målrettet

Et annet forslag er at alle elever skal komme opp til eksamen – og alle skal gjennom de samme fagene norsk, engelsk og matematikk. Så om du er kjempestødig i engelsk, men ikke så god i matematikk – eller omvendt – så skal du få vist fram kunnskapene dine allikevel.

Dette er kanskje en mer rettferdig løsning. Man får et mer nyansert bilde av hver enkelt elev, i og med at det ikke bare er ett tilfeldig fag de skal testes i, og man vet hva som venter i slutten av skoleåret. Man har dermed mulighet til å forberede seg og jobbe målrettet hele veien.

Spørsmålet er om dette potensielt kan gå ut over arbeidet man legger ned i andre fag som man vet man ikke trenger å prestere i på en eksamen.

Gjør ditt beste

Ordningen slik den er i dag føles nok urettferdig for mange, mens de som ikke kommer opp til eksamen ganske sikkert er veldig fornøyde med å slippe. Uansett om du blir trukket opp til eksamen eller ikke – det er ikke for sent å legge inn jernet slik at du er forberedt uansett utfall.

Føles arbeidsmengden overveldende? Er det vanskelig å få kontroll over hva som er viktig i hvilke fag? En privatlærer kan hjelpe deg med å få system i både tanker, notater og arbeidsmetoder. Med privatundervisning føles kanskje ikke eksamen så uoverkommelig, og du får tatt i bruk effektive metoder som virkelig hjelper deg på veien.

Eksamen eller ikke – det lønner seg alltid å jobbe målrettet hele skoleåret. Er du allikevel ute på tynn is er det mulig å ta i bruk skippertaksmetoden. Det er ikke for sent å sette inn støtet.

Lykke til med eksamen!

Author: Karine Liland

Karine er bloggredaktør i Golden Academy og utdannet journalist. Hun blogger med jevne mellomrom og deler sine tanker om skole, lekser og annet med elever over hele landet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *