– Det er viktig å bygge opp mestringsfølelsen

– Når det går for fort framover på skolen kan elever risikere å miste motivasjon i faget. Da er det viktig å bygge opp mestringsfølelsen igjen, sier privatlærer Henrik Byberg. Han er opptatt av å motivere elevene sine, blant annet ved å la de selv trekke frem spennende deler fra pensum. Dette er en av grunnene til at Henrik er denne månedens privatlærer i Golden Academy.

Henrik studerer selv økonomi og administrasjon, og underviser hovedsakelig i økonomifag og matematikk. Det å lære bort teorien han allerede kan til noen som ikke kan det fullt så godt synes Henrik er en morsom del av jobben.

– Det er veldig givende å lære bort teori jeg har tilegnet meg gjennom studiet, og som privatlærer danner eleven og jeg et unikt samarbeid for å skape best mulig læringsutbytte, sier Henrik.

Tilpasset oppfølging

Det spesielle med privatundervisning er at hver enkelt elev får den tilretteleggingen og oppfølgingen han eller hun trenger i det aktuelle faget. Spesielt matematiske fag og økonomifag kan oppleves utfordrende for mange, og da er det svært hjelpsomt med en privatlærer som kan gi veiledning og tips på veien.

Henrik er opptatt av å bygge opp mestringsfølelsen til elever som sliter med motivasjonen.

Henrik er opptatt av å tilpasse undervisningen etter både eleven og hvilket fag det er snakk om. I matematikk for eksempel bruker han mer tid på praktisk oppgaveløsning enn teori.

– Jeg legger alltid opp undervisningen med utgangspunkt i elevens lærebok og pensum, og jeg bruker alltid tavle for å vise hva vi gjør, sier han.

Ta noen steg tilbake

Det er vanlig å i perioder slite med motivasjon og selvtillit i et fag – spesielt i fag man som elev synes er utfordrende.

– Når det går for raskt for eleven på skolen kan det merkes på motivasjon og selvtillit. Da er det viktig å ta noen steg tilbake og sørge for at eleven får bygget opp mestringsfølelsen igjen, forklarer Henrik.

For å sørge for at eleven ikke blir lei har Henrik noen triks han liker å bruke.

– I noen økter lar jeg eleven selv bestemme hva slags pensum vi skal gå gjennom. Noen deler av pensum kan være mer spennende for eleven enn andre ting, og for å holde på motivasjonen og interessen er det viktig å trekke fram de delene av pensum eleven synes er interessant, sier han.

Forbedrer både inntrykk og ferdigheter

Det kan være vanskelig å finne motivasjonen for å jobbe med utfordrende fag på egenhånd, og mange elever kan ha nytte av privatundervisning som et tillegg til vanlig skole. Henrik forteller at det finnes flere fordeler mer privatundervisning, og anbefaler gjerne elever å prøve det ut.

– Noen av fordelene med privatundervisning er jo at det er så fleksibelt, og at undervisningen foregår på den måten som fungerer best for hver enkelt elev. Jeg tror mine elever går herfra både med forbedrede ferdigheter, og også et bedre inntrykk av faget etter endt undervisning, avslutter han.

Fra tett oppfølging til frihet – overgang fra elev til student

Endelig ferdig med 13 års skolegang! Ikke mer mas om lekser, ingen flere gruppefremføringer, endelig ferdig med alle de kjipe fagene du ikke skal bruke til noe senere. Skal du kanskje videre på studier til høsten? Der får du gjerne mye mer frihet og ansvar, og det kan være både selvstendiggjørende og lærerikt. Hva bør du egentlig tenke på ved overgangen fra elev til student?

Du er nok ikke helt ferdig med stress, innleveringer, lekser og fremføringer allikevel. Som student hviler mye mer av ansvaret for læring på deg selv, men det betyr ikke at det ikke finnes krav du må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Hva bør du egentlig forvente når du starter å studere? Og hvordan forbereder du deg best mulig allerede nå?

Ansvar for egen læring

Allerede første året på videregående hørte du helt sikkert uttrykket «ansvar for egen læring». Det ble forventet av deg at du var mer selvstendig og selvgående når det kom til skolearbeid enn da du gikk på grunnskolen, men samtidig har du sikkert opplevd at både lærere, foreldre og andre medelever har visse forventninger til deg.

Du har hatt lekser, innleveringer, prøver, gruppeprosjekter, fremføringer og fraværsgrense. Du har med andre ord hatt ganske tett oppfølging hele veien, selv om du har hatt mer ansvar for hvilken innsats du har lagt ned i skolearbeidet.

Mer frihet

Som student vil du sannsynligvis oppleve en ganske annen hverdag. Avhengig av hvilket studie du begynner på vil du ha mer varierende grad av frihet. Når du er student er du uansett ansett som voksen og ansvarlig, men noen studier har mye friere opplegg enn andre.

I noen studieretninger vil du nesten oppleve en videreføring fra videregående. Du har kanskje obligatorisk oppmøte, klasseromsundervisning og ukentlige prøver, men det hviler allikevel et mye større ansvar på deg selv. I Eksamensperioder for eksempel er det ikke alltid lagt opp til undervisning og oppfølging, og det krever struktur og selvkontroll fra din side for å legge opp effektive studiedager.

Andre studier legger opp til mye større frihet – og dermed mye større ansvar for at du faktisk lærer det du skal lære. Kanskje har du bare et par forelesninger i uka, som ikke engang er obligatoriske. Du skal bare levere én semesteroppgave før eksamen, og du har ingen kontakt med faglærer utover generelle beskjeder. Her kreves det mye egeninnsats for å være klar til eksamen.

Start forberedelsene nå

Uansett hva slags studie du skal begynne på – du kan ikke forvente å kunne ligge på latsiden. Alle studier krever innsats, og selv om du studerer noe du interesserer deg for kommer du også helt sikkert borti fag du synes er gørrkjedelige. Her gjelder det å se det store bildet, og å holde motivasjonen og arbeidet oppe. Det er vanskelig å hente seg inn igjen om du først har falt av.

Ønsker du å forberede deg på studiestart allerede nå? De fleste studier har både pensumlister og programplaner liggende ute på nett, og du kan ta en titt på hva du skal gjennom, eller starte forberedelsen allerede i sommer.

Det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte. En privatlærer kan hjelpe deg med mer enn bare faglig veiledning, han eller hun kan også gi deg tips og råd om hvordan du strukturerer hverdagen din, lære deg gode studievaner, og gi innsikt i mestring og motivasjon som varer hele semesteret.

Overgangen fra elev til student trenger ikke være så vanskelig, i hvert fall ikke om du er forberedt på forhånd.

Finn din lærestil for å forbedre prestasjonene dine

Du pugger formler, tar notater i timen og gjør lekser i mange timer hver kveld. Læreren forklarer vanskelige begreper ved tavlen, og du skjønner ikke et ord av det han sier. Høres det kjent ut? Det er ikke du som er dum, men sannsynligvis har du ikke funnet din lærestil. Den varierer fra person til person, og når du vet hva som fungerer for deg, blir skolearbeidet mye enklere!

Du tar notater til hver time, bruker markeringstusjen effektivt i bøkene når du gjør lekser, og leser alle kapitlene nøye før prøven neste uke. Kvelden før sitter du oppe i mange timer og pugger, men allikevel føles det ikke som du kan noen ting.

Det gikk kanskje ikke så bra som du skulle ønske på den prøven. Hva gjorde du galt? Du gjorde jo både lekser og ekstraoppgaver, tok notater og pugget. Det burde jo gått veien?

Fungerer ikke for alle

Norsk skole har ofte én måte å lære bort fag på. Klasseromsundervisning, med tavle eller powerpoint og en lærer som forklarer begreper så godt han kan. Kanskje gjør dere noen oppgaver fra læreboka, og så diskuterer dere litt i grupper.

Det er ikke noe galt i dette oppsettet, men det fungerer ikke godt nok for mange elever. Lærere gjør så godt de kan innenfor de rammene de har, men når man går i en klasse med tyve andre elever sier det seg selv at ikke alle lærer på samme måte, og ikke alle har samme ferdigheter og forutsetninger.

Finn din egen metode

Du får ikke gjort så mye med hvordan faget læres bort på skolen, men ved å finne de måtene å lære på som fungerer best for deg kan du gjøre hverdagen din mye lettere. Da vil du kanskje oppdage at det går raskere å lære ting, det er morsommere, og resultatene dine forbedrer seg.

Det finnes flere måter å lære på – kanskje lærer du best gjennom å gjøre teorien i praksis? Hva med å faktisk lage en fungerende modell av en vulkan fremfor å bare lese om den? Da ser du hvordan det fungerer i virkeligheten rett foran øynene dine, og du får brukt teorien du bare har lest om i praksis.

Visuell eller auditiv? Eller noe annet?

Eller kanskje du trenger å tegne figurer og lage tankekart til det læreren forklarer oppe ved tavlen, i stedet for å bare skrive det ned ordrett. Noen av oss trenger å bruke farger og figurer for å strukturere tankene våre, og gjøre informasjonen mer visuell.

Om du lærer best ved å høre på læreren forklare teorier og modeller, og ikke lærer noe særlig ved å lese om det selv i boken er du kanskje en som lærer gjennom lytting. Finn en lydbok eller en video på nettet, sett deg godt til rette i stolen og hør på noen som kan forklare de vanskelige begrepene på en god måte.

Uansett hvordan du lærer best handler det om å finne metoden som fungerer for deg. Gjør så godt du kan med måten læreren legger fram stoffet på, og bearbeid det på din egen måte når du kommer hjem og skal jobbe med skolearbeidet på egenhånd. Da vil du sannsynligvis se forbedring allerede ved neste prøve. Lykke til!

Stiller du for høye krav til deg selv?

Er du mye stressa? Føler du deg sliten gjennom hele skoleuka? Får du ikke de resultatene du ønsker uansett hvor mye du jobber? Det er mulig du setter urealistiske krav til deg selv, og ikke vet hvordan du skal jobbe mot realistiske mål. En privatlærer kan gi deg innsikt i dine sterke sider, og hjelpe deg med å få tilbake motivasjonen og mestringsfølelsen igjen!

Opplever du at det stilles mange krav til deg? Du skal se fresh og opplagt ut selv om du kanskje satt oppe med lekser til 3 i natt. Du skal få toppkarakterer på alle prøvene dine, og være forberedt til eksamen uansett hvilket fag du kommer opp i. Du skal gjøre mer enn din del i gruppearbeidene på skolen, og du skal ha et rikt sosialt liv, helst være god i en idrett og samtidig tilbringe tid med familien din.

Hvem stiller kravene?

Det er ikke rart man blir utslitt. Hvem klarer egentlig å leve opp til alle disse kravene? Og hvem er det egentlig som setter kravene? Du tenker kanskje at du må få til alt dette for ikke å skuffe foreldre, lærere eller venner. Men ønsker de som er glade i deg virkelig at du skal kjøre deg selv helt i grøfta? Og for hva?

Kanskje kommer disse kravene innenfra. Har du vurdert om det er du selv som er streng med deg og som ønsker å vise at du kan gjøre alt? Sannsynligvis vil foreldrene dine heller at du er frisk og fornøyd enn at du skal bli utbrent før du har entret arbeidslivet. Og du er helt sikkert en enda bedre venn om du faktisk er avslappet og til stede når du henger med dem, og ikke stresser med hva du burde lese på til neste prøve.

Din egen verste fiende

Noen stresser faktisk så mye med å gjøre det bra på prøver og eksamener at de ødelegger for seg selv. Du får ikke gjort mye om du er så nervøs at du ikke husker det du satt og leste på hele natten før prøven.

Ofte stiller vi oss selv de høyeste kravene, og noen ganger har vi urealistiske forventninger til egne prestasjoner. Opplever du at du jobber og jobber, leser til øynene dine blir tørre, sitter oppe hele naten og allikevel ikke oppnår de resultatene du ønsker? Det kan være du rett og slett har for høye forventinger til deg selv og dine evner.

Vi er ikke alle født til å være best i alt. Vi har ulike forutsetninger, interesser og ferdigheter, og heller enn å være god i alt, bør du satse på å være god i det som betyr noe for deg. Uansett om det er i matematikk, fotball eller å være en god venn.

Finn dine sterke sider

Det kan være vanskelig å vite hva du er flink til, og hvordan du skal strukturere dagen din for å få mest mulig ut av både skolearbeid og fritidsinteresser. Mye handler om prioriteringer, realistiske målsettinger og motivasjon, og dette er noe en privatlærer kan hjelpe deg med.

Privatundervisning handler ikke kun om det rent faglige, det handler også om å finne dine sterke sider, bruke interessene dine for å forstå vanskelige konsepter, og øke både mestringsfølelsen og motivasjonen for å lære. Kanskje kan du bruke sommerferien til å bli kjent med hva du trenger og ønsker å oppnå? Da er du klar for nye utfordringer til høsten!

Slik når du målene dine

Å vite hvordan du jobber målrettet og mest mulig effektivt for å faktisk nå målene dine kan ha mye å si for resultatene du oppnår. Enten du ønsker deg bedre karakter i fysikk, å løpe enda raskere på 3000 metertesten, eller å komme inn på drømmestudiet – jobber du ikke målrettet kan det være utfordrende å komme seg dit.

Vet du ikke hvor du skal starte? Eller hva du bør fokusere på? Det kan være vanskelig å sette seg et konkret mål og vite akkurat hvordan du skal komme dit. Dessuten er det vanlig å miste motivasjon og engasjement underveis i arbeidet. Hva gjør du for å holde deg på riktig spor?

Dette er noe en privatlærer kan hjelpe deg med. Som toppstudenter vet de akkurat hva som skal til for å komme seg dit man ønsker. De har selv jobbet hardt for å nå målene sine, og vet hvordan du holder motivasjon, mestringsfølelse, selvtillit og målrettethet oppe i tøffe perioder.

Så hvordan starter du? Hva bør du tenke på? Hvordan skal du faktisk nå de målene du har satt deg? Her får du fem triks som bidrar til å ansvarliggjøre deg slik at du faktisk oppnår målene dine og får de resultatene du ønsker.

  1. Hovedmål og delmål

Sett deg et langtidsmål. Hva ønsker du å oppnå helt til slutt? Vil du inn på medisinstudiet? Vil du gå fra karakter tre til karakter fem i tysk til neste år? Eller vil du få den sekseren på eksamen? Det er viktig å ha et hovedmål å jobbe etter, da vet du hvor du skal ende opp.

Sett deg også delmål underveis. Å jobbe etter hovedmålet hele veien kan være utfordrende, og det kan oppleves umulig og demotiverende når du ikke ser så stor fremgang hele veien. Hva med å sette deg mindre mål underveis – for eksempel å jobbe to timer med skolearbeid om dagen i stedet for én time? Eller å lære deg den formelen du synes er så vanskelig før neste prøve? Eller å snakke tysk i minst en halvtime om dagen i en uke?

Kryss av for oppgavene du har fullført, så ser du at du klarer å oppnå delmålene dine. Da blir det mer motiverende å jobbe videre mot hovedmålet også.

  1. Fortell om målene dine til venner og familie

Når du forteller familie og venner om hva du ønsker å oppnå så ansvarliggjør du deg selv. De vet hvor du vil og når du skal være der, og da er det mye vanskeligere å sluntre unna eller slurve med oppgavene dine. Når venner og familie forventer at du når et mål jobber du enda litt hardere for å bevise at du klarer det.

  1. Vær realistisk

Det er meningsløst å sette seg et mål du vet du ikke klarer å oppnå. Om du ikke eier et musikalsk ben i kroppen er det ikke noe poeng å ha som mål å bli konsertpianist innen sommeren. Du vet hva du kan og hva du sliter med, sett deg mål som er utfordrende men oppnåelig.

  1. Be om kritikk og tilbakemeldinger

Det kan være skummelt å be om hjelp og kritikk til noe du kanskje ikke er helt sikker på om du har fått til. Derfor er det desto viktigere å gjøre det! Tilbakemeldinger fra andre på hvordan du ligger an er gull verdt. Kanskje ser de en feil du ikke har oppdaget selv? Kanskje har de noen gode tips og råd du ikke har tenkt på som kan gjøre videre arbeid enklere for deg?

Vi gjør alle feil, og ingen er perfekte. Kritikk er ikke ment å gjøre deg usikker eller demotivert. Ta det som den hjelpen det er – de som gir deg tilbakemelding ønsker bare å hjelpe deg med å bli bedre!

  1. Ikke gi opp

Satte du deg et delmål du ikke klarte å følge opp? Det er ingen grunn til å gi opp hele prosjektet. Noen ganger mister vi fotfestet og motivasjonen – og det er helt greit. Det viktige er hvordan du håndterer det videre. Sett deg et nytt delmål, vær realistisk, og fortsett jobbingen din. Slaget er ikke tapt selv om du ikke klarer alt du vil.

Derfor bør du gjøre skolearbeid i sommer

Er du klar for sommerferie? Kanskje er du skikkelig lei av skole og lekser? Det er fristende å legge bøkene på hylla i to måneder, men kanskje er det lurt å ikke la kunnskapen din støve helt ned. Holder du deg oppdatert i sommer blir overgangen fra ferie til hverdag mye enklere!

Nå er sommerferien rett rundt hjørnet, og både elever og studenter over hele landet puster lettet ut. Eksamen er overstått – enten det gikk bra eller dårlig – leksene er unnagjort, og bøkene puttes inn i bokhylla. Endelig kan du slappe av, sole deg med god samvittighet, grille i parken og reise på ferie.

Hva skjer om du legger skolearbeidet helt vekk i sommer? Er det egentlig lurt å ta hundre prosent ferie i to måneder? Selv om du kjenner at både kroppen og hjernen trenger en velfortjent pause kan det få negative konsekvenser for resultatene og karakterene dine neste år om du ikke utfordrer hodet ditt litt gjennom sommeren.

Skal ikke mye til

Læreren din vil helt sikkert anbefale deg å holde hjernen aktiv i sommer. Enten det er ved å gjøre matteoppgaver eller løse sudoku, forberede deg på neste skoleårs pensum, eller lese spennende bøker på stranden – alt hjelper.

Det kan være vanskelig å motivere seg for skolearbeid når du endelig har ferie. Heldigvis er det ikke så mye som skal til for å få en positiv effekt! Du kan rett og slett lese bøker. Enten du leser biografier, spenningsromaner eller om historiske romanser – du holder hjernen din i aktivitet, tanker og resonneringsevner settes på prøve, og du lærer kanskje noe helt nytt også.

Ønsker du å faktisk gjøre skikkelig skolearbeid finnes det ingen negative konsekvenser. Å holde deg oppdatert på matematikken eller tyske gloser gir deg kun fordeler neste skoleår. Trenger du hjelp i sommer? Ikke noe problem! Med hjelp fra en dyktig privatlærer står du ikke bare på stedet hvil, men kan lære enda mer som gjør at du ligger i forkant til høstens undervisning.

Morsomt og lærerikt

Om motivasjonen glimrer med sitt fravær kan privatundervisning være spesielt gunstig. Det er gjerne de fagene man sliter mest i som det frister mest å legge på hylla et par måneder – men det er jo faktisk disse fagene man burde jobbe med selv i ferien.

Med privatundervisning får du et undervisningsopplegg som er spesielt tilpasset deg. Enten du vil sitte ute på terrassen og pugge gloser, eller ha konkurranse om å lage verdens beste privatfly – undervisningen er både morsom og lærerik.

Sommerferie betyr ikke at du bør glemme alt du har lært. Holder du hjernen din ved like stiller du mye sterkere i alle fag som kommer til høsten ved skolestart igjen. Lykke til og god sommer!

Stryk på eksamen – hva nå?

Det pugges, leses og prokrastineres hardt mange steder i disse dager. Kanskje har du allerede vært gjennom en av de første eksamenene dine denne våren? Noen ganger er man uheldig, andre ganger forbereder man seg rett og slett ikke godt nok. Hva gjør du om du strøk på eksamen?

Det er forskjellige regler for hva du har rett på dersom du strøk på eksamen avhengig av om du er elev på ungdomsskole eller videregående, eller om du er student. Det kan også få ulike konsekvenser, og konsekvensene kan være store. Det lønner seg sjeldent å stryke på en eksamen med andre ord.

Ungdomsskole:

Om uhellet først er ute er det greit å vite hva man kan gjøre med det. Dersom du er elev på ungdomsskole er det ikke mye du kan gjøre. Stryker du på en eksamen får du ikke ta ny, og karakteren din vil regnes som null når du skal regne ut gjennomsnittet ditt på vitnemålet. Har du søkt videregående skole kan dette ha utslag for om du kommer inn på den skolen du ønsker eller ikke.

Videregående:

Er du elev ved videregående skole har du flere rettigheter. Stryker du på en eksamen har du rett til å ta denne eksamenen på nytt neste gang det tilbys. Når neste eksamen skal avholdes avhenger av om lokalt eller sentralt gitt. Det vil si at du kan risikere å ikke få tatt eksamen på nytt før våren året etter. Dette får konsekvenser for søknad til videre utdanning. Med stryk på en eksamen har du ikke et fullstendig vitnemål, og må sannsynligvis utsette høyere utdanning til du har fått tatt eksamenen på nytt.

Møter du ikke opp til første mulige eksamen, har du derimot mistet rettighetene dine. Ønsker du da å ta opp eksamenen og få fullstendig vitnemål må du ta faget som privatist. Dette kan du enten gjøre alene – eller med hjelp. Det er gjerne vanskelig å motivere seg på egenhånd, og det anbefales å få hjelp av noe slag.

Med en privatlærer kan du få råd om hvordan du bør legge opp studiene dine, finne ut av hva i pensum som er relevant, og forbedre studievaner. Med kontroll på faget kommer mestringsfølelsen og motivasjonen, og før du aner det har du bestått faget og er klar for nye utfordringer.

Student:

Som student har du litt andre rettigheter enn elever. Stryker du på en eksamen har du rett til å konte denne. Det betyr at du har rett til å ta eksamenen på nytt neste gang denne tilbys. Som regel er det helt i begynnelsen av neste semester, slik at du ikke trenger å vente til neste ordinære eksamen i dette faget. Du har mulighet til å ta eksamen på nytt tre ganger dersom du stryker.

Dersom du ikke møter opp til eksamen derimot – er det litt andre regler. Da har du ikke rett til å konte, men det kan allikevel være du får lov. De forskjellige studiestedene har ulike regler og retningslinjer de forholder seg til.

Har du ikke møtt til en eksamen, og ikke får lov til å konte, men vil allikevel ta faget på nytt? Da må du vente til ordinær eksamen tilbys neste gang. Har du mulighet er det lurt å bli med på forelesninger og følge løpet så godt det lar seg gjøre. Noen har ikke fått tatt eksamen, og har fullt opp med andre forelesninger i videre studieløp og har dermed ikke mulighet til å følge undervisningen i det aktuelle faget de tar opp.

Det er vanskelig å skulle forberede seg til en eksamen om man skal gjøre det helt alene. Med privatundervisning er du ikke alene, du har hele tiden noen som hjelper deg, pusher deg, og som vet hvordan man kommer i mål på en effektiv måte. Du får undervisning som er spesielt tilpasset deg og dine behov, og det kan lønne seg i vanskelige og umotiverende fag.

Uansett hvilket trinn eller nivå du er på – det er kjipt å stryke på eksamen. Det får store konsekvenser og medfører en hel del mer jobb. Gjør ditt beste for å bestå, og sjekk ut hvilke muligheter din skole tilbyr dersom du først skulle være uheldig.

Hvordan påvirker musikk studiene dine?

Vi bruker alle forskjellige metoder for å komme i riktig modus for å kunne studere effektivt. Enten det er å rydde pulten, trakte ny og fersk kaffe, eller velge riktig musikk – alle disse elementene er med på å avgjøre hvor effektiv du er. Hva har musikkvalget ditt å si for konsentrasjonen?

Du setter deg ned etter skoletid – kanskje er det tid for å lese til eksamen som snart kommer. Bøkene ligger klare og oppslått på rett side, du har funnet en ny, uskrevet side i notatboken, og du er nede på den siste markeringstusjen som ikke har tørket ut iløpet av semesteret. Du tar på deg headsettet og finner fram til din vanlige studiemusikk. Nå skal det jobbes effektivt!

Tilpasset undervisning

Noen ganger kan vi jobbe og jobbe med skolearbeid, og allikevel føle at vi ikke kommer noen vei. Kanskje har du kjent på samme følelsen? Da er det en mulighet for at du rett og slett ikke studerer på en måte som fungerer for deg, eller kanskje du ikke har forstått hva faget egentlig handler om.

I blant trenger man hjelp for å finne essensen i faget, og finne ut av hvordan man lærer seg stoff på en måte som fungerer best for deg. Det kan privatundervisning hjelpe deg med. Gjennom slik undervisning får du hjelp som er tilpasset deg, dine behov og dine forutsetninger. En privatlærer har selv vært gjennom faget du sliter med, og vet hva som skal til for å lære deg på best mulig måte.

Finn ditt miljø

Kanskje har du funnet studiemåten som fungerer for deg? Vi er alle forskjellige – noen trenger å gjøre faget praktisk, noen må tegne figurer, og andre vil diskutere stoffet med venner eller lærere. Videre trives vi i forskjellige miljøer – enten det er på et sted med andre elever eller studenter, helt alene, med litt rot eller med en helt strøken pult.

Og du har kanskje funnet ut at du trenger litt bakgrunnsstøy for å konsentrere deg best mulig. Men vet du hva musikken du hører på gjør med læringen din? Og hva slags type musikk er egentlig mest effektiv å høre på når du studerer?

Bakgrunnsstøy

Småprating på radioen, partymusikk på Spotify, eller kanskje klassisk musikk på den gamle LP-spilleren til bestefar. Vi bruker forskjellige medier, og vi hører på forskjellig bakgrunnsstøy. Har du egentlig tenkt noe over hva musikken eller pratingen gjør med konsentrasjonen din?

Det er liten tvil om at musikk setter i gang følelser hos oss. Riktig musikk kan gjøre oss glade, avslappet, triste eller i fyr og flamme. Vi hører også på ulik musikk avhengig av hva slags humør vi allerede er i. Dersom du er trist en dag, hører du da på musikk fra det glade 80-tall? Eller musikk som understøtter det humøret du allerede er i?

Melodisk konsentrasjon

Det har blitt forsket mye på hva musikk gjør med konsentrasjonen vår. Det er ganske klart at med forskjellige preferanser innen forskjellige musikksjangre så vil det variere veldig hva slags type musikk man bør høre på når man studerer.

Det som er ganske gjennomgående er at ren musikk – uten tekst – er å foretrekke når man skal konsentrere seg skikkelig. Hjernen blir forvirret når den skal jobbe med én type språk – enten det er spansk eller matematikk eller noe annet – på arket foran deg, mens den hører på en tekst i en sang og prøver å tyde og tolke denne.

Om du velger å høre på klassisk pianospilling, norsk folkemusikk eller elektronika handler selvfølgelig om din egen smak og hvilket humør du ønsker å være i når du studerer. Men om du virkelig vil konsentrere deg – sørg for å ikke ha tekst i musikken du velger.

Er eksamenstrekket urettferdig?

Kanskje er du en av de heldige VG1-elevene som ikke kommer opp til eksamen i det hele tatt. Bare 20 prosent av førsteklassingene ved videregående blir trukket, og det kan oppleves urettferdig for de det gjelder.

I disse dager er det mange elever som kjenner på nervøsitet, usikkerhet, frykt og kanskje noen sommerfugler i magen. 12. mai er det nemlig offentliggjøring av eksamenstrekk over hele landet. Kommer du opp i et fag du trives med? Eller blir det det ene faget du absolutt håper å slippe?

De siste månedene har eksamenstrekket vært debattert en hel del. Noen mener det beste er å fjerne eksamensordningen helt, andre mener løsningen er at de som blir trukket opp i eksamen alle kommer opp i de samme fagene. Er dette gode løsninger? Eller fungerer systemet best som det er i dag?

Urettferdig

De aller fleste elever i første klasse på videregående kommer ikke opp i eksamen, og kan puste lettet ut. De 20 prosentene som blir trukket opp kommer enten opp i muntlig eller skriftlig eksamen, og hvilket fag de er så uheldige å komme opp i er også opp til tilfeldighetene.

Det er klart det kan føles urettferdig å være en av få som kommer opp til eksamen, og kanskje føles det ekstra urettferdig om du kommer opp i matematikk når det er samfunnsfag som er din sterke side. Er løpet kjørt for deg nå? Påvirker dette hele fremtiden din?

Vær beredt

Mange elever har nok tenkt tanken om at det beste hadde vært å avskaffe denne ordningen fullstendig. At standpunktkarakteren din i faget skal være det eneste gjeldende på vitnemålet, og ikke en karakter du har fått i eksamen i et tilfeldig fag. Men er dette den beste løsningen?

Det at ingen vet om de blir trukket opp til eksamen eller ikke gjør kanskje at alle jobber litt hardere enn om ingen ble trukket opp. For alle har like stor sjanse for å være en av de uheldige, og da er det jo greit å være forberedt.

Jobbe målrettet

Et annet forslag er at alle elever skal komme opp til eksamen – og alle skal gjennom de samme fagene norsk, engelsk og matematikk. Så om du er kjempestødig i engelsk, men ikke så god i matematikk – eller omvendt – så skal du få vist fram kunnskapene dine allikevel.

Dette er kanskje en mer rettferdig løsning. Man får et mer nyansert bilde av hver enkelt elev, i og med at det ikke bare er ett tilfeldig fag de skal testes i, og man vet hva som venter i slutten av skoleåret. Man har dermed mulighet til å forberede seg og jobbe målrettet hele veien.

Spørsmålet er om dette potensielt kan gå ut over arbeidet man legger ned i andre fag som man vet man ikke trenger å prestere i på en eksamen.

Gjør ditt beste

Ordningen slik den er i dag føles nok urettferdig for mange, mens de som ikke kommer opp til eksamen ganske sikkert er veldig fornøyde med å slippe. Uansett om du blir trukket opp til eksamen eller ikke – det er ikke for sent å legge inn jernet slik at du er forberedt uansett utfall.

Føles arbeidsmengden overveldende? Er det vanskelig å få kontroll over hva som er viktig i hvilke fag? En privatlærer kan hjelpe deg med å få system i både tanker, notater og arbeidsmetoder. Med privatundervisning føles kanskje ikke eksamen så uoverkommelig, og du får tatt i bruk effektive metoder som virkelig hjelper deg på veien.

Eksamen eller ikke – det lønner seg alltid å jobbe målrettet hele skoleåret. Er du allikevel ute på tynn is er det mulig å ta i bruk skippertaksmetoden. Det er ikke for sent å sette inn støtet.

Lykke til med eksamen!

Undervisning er et samarbeidsprosjekt

– Jeg prøver alltid å legge opp undervisningen som et samarbeidsprosjekt, sier Sindre Andenæs. Han er privatlærer i Golden Academy, og hans fremgangsmåte og gode forhold til elevene er noen av årsakene til at han er denne månedens privatlærer.

Sindre studerer master i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, og har jobbet som privatlærer i Golden Academy siden november 2016. Her har han hovedsakelig undervist i matematikk, et fag mange synes er krevende.

Givende jobb

– Når jeg legger opp undervisningen som et samarbeid betyr det at eleven og jeg regner gjennom oppgavene i fellesskap, og stanser og øver ekstra på de temaene vi merker er vanskelige, forteller Sindre.

– Å jobbe som privatlærer synes jeg er utrolig givende.

Sindre synes noe av det morsomste er å formidle stoff han synes er spennende, og observere læringsprosessen hos eleven på nært hold. Hvis eleven sliter med å forstå noe er Sindre opptatt av å finne nye metoder for å hjelpe eleven med å mestre stoffet.

– Det er få ting som slår den følelsen når du ser det går et lys opp for eleven, og de forstår noe de har strevd med lenge, sier han.

For Sindre er undervisning et samarbeid – noe man skal klare som et lag.

Ikke gi opp

I matematikk er det mange elever som har dårlig selvtillit og som ikke har kjent på mestringsfølelsen på lenge. Som privatlærer i Golden Academy opplever Sindre denne problemstillingen, og han har funnet metoder som synes å fungere i undervisningen.

– For elever som sliter med selvtillit er det viktig å være tålmodig, og vise forståelse for at det å lære ofte kan være vanskelig. Alle, nesten uten unntak tror jeg, har av og til slitt med motivasjon på skolen.

For Sindre er det viktig at man ikke gir opp, men fortsetter å jobbe med faget og det stoffet som er utfordrende.

– Men man vet aldri når man kommer til å få et gjennombrudd, så det er viktig å fokusere på å fortsette å øve. Særlig i matematikk er det ofte mengdetrening som gjelder, så jeg tror det er bedre å regne masse oppgaver feil enn å ikke jobbe i det hele tatt, sier han.

Det er gøy å lære

For å motivere elever til å jobbe med et fag har flere privatundervisere i Golden Academy erfart at det hjelper å trekke paralleller mellom elevens interesser og det aktuelle faget. Dette er noe Sindre også bruker i sin undervisning.

– Jeg forsøker ofte å finne nye måter å illustrere og forklare konsepter på. Om man kan finne en original sammenligning for et konsept, så kan dette gjøre det både lettere å forstå og lettere å huske. Jeg prøver også å trekke paralleller mellom matematikken og elevenes hverdag så mye som mulig, forteller han.

Sindre håper at elevene hans når målene sine gjennom undervisningen de har sammen. I tillegg håper han at han klarer å vise dem at det er gøy å lære, og om man liker å lære så er halve jobben gjort allerede.

Han er dessuten helt klar på én ting – privatundervisning er absolutt noe han anbefaler.

– Man får fordypet seg i et tema på en helt annen måte enn i klasseromsundervisning, man får en mye tettere oppfølging og man kan skreddersy undervisningsopplegget for hver enkelt elev, avslutter Sindre.